Tursiden.net

Innholdet på Vandringsmannen.blogspot.com er arkivert. For nytt innhold kan du besøke min nye nettside - Tursiden.

På gjensyn
Jan Erik Hansen

Skredøvelse i Hafsdalen

Øvelsen ble gjennomført som et samarbeid mellom en videregående skoleklasse, røde kors, politi, lavinehund og luftambulansen. Dagen i forveien har klassen hatt teori undervisning rundt skred og redningsarbeid.

Scenario
En skoleklasse er på tur i fjellet. Underveis deler klassen seg i flere mindre grupper. Den første gruppen på 6 personer utløser et skred, og alle blir ført med av snømassene. Skredet blir oppdaget av den neste gruppen som består av 5 personer. Etterhvert er hele klassen fremme ved skredområdet.

Etter litt forvirring om hvor de skal møte, blir klassen omsider samlet litt ovenfor området der øvelsen skal gjennomføres. Klassen blir informert om scenario for øvelsen, og fem personer melder seg frivillig til å være i gruppen som kommer først frem etter at skredet har blitt utløst. Tanken er at disse fem skal starte kameratredning frem til organisert redningsarbeid blir iverksatt.

Fase 1: kameratredning

Gruppen på fem personer kommer frem til skredområdet. Der ligger det en person på overflaten, som skriker og er tydelig skadet. Klassen samler seg rundt denne personen, og det tar litt tid før de ser etter flere personer i skredet.

Gruppen er tydelig usikre på hva de skal gjøre. Etterhvert sier en av elevene at de andre skal finne frem søkestengene, og foreta et grovsøk. Det blir en del fomling med å finne frem, og montere søkestengene. Så starter de med å stikke stenger planløst ned i snøen, før en person foretar et overflatesøk, og avdekker at det er fire personer til som er delvis begravd i snøen.

Det har gått over 15 minutter før alle de som er delvis begravd er lokalisert. Resten av klassen har også kommet frem til stedet, og fomler med å finne frem søkestengene.

Fase 2: Oppstart redningsarbeid

Etterhvert ankommer politi og røde kors på scooter. Av de fem personene som ankommer fordeles en person fra røde kors seg i skredområdet sammen med en fra politiet. Videre plasserer en fra politiet og en fra røde kors seg utenfor skredområdet i nedkant. Den siste fra røde kors finner frem en sender/mottaker og begynner å gå får seg selv i skredområdet.

Etterhvert får personen fra røde kors samlet de nærmeste av elevene, og danner en linje for å starte organisert søk. Dette tar en del tid. De resterende elevene er spredt litt rundt i skredområdet.

Fase 3: Organisert redningsarbeid

Det tar litt tid før det organiserte redningsarbeidet kommer i gang. I skredområdet blir det dannet en søkelinje som ledes av personell fra røde kors og politi. Søkelinjen består av en lang linje, og en litt kortere linje noen meter ovenfor, men som søker i samme område.

Personen med S/M utstyr går gjennom skredområdet, og viser at han har utslag på mottakeren i et område. Deretter fortsetter han søke, uten å markere stedet med en søkestang eller lignende. Det blir heller ikke sendt noen ledige personer til området.

Utenfor skredområdet blir det markert en telleport med to staur.

Personer som har vært delvis begravd som markører blir sendt ut av skredområdet. Disse får beskjed om å møte på samlingsplass, noe som fører til lettere forvirring. Det ender med at de går til stedet der lærerne står og observerer.

Når luftambulansen ankommer med lavinehund, får de melding om å lande litt ovenfor skredområdet. Dette fører til at hundefører må iverksette søk fra toppen. Videre får ikke hundefører kommunisert med skredleder på grunn av støy fra luftambulansen. Konsekvensen er at hunden søker en stund utenfor det som er markert som skredområde (oppgravd snø tidligere på dagen).

Luftambulansen iverksetter søk med S/M utstyr fra luften. Når dette skjer må helikoptret fly lavt over området. Dette fører til at løse ski og snowboard bli blåst ut, og skaper farlige situasjoner når de glir nedover siden. Det blir også mye støy, som gjøre det meget vanskelig å kommunisere på radio.

Etter nærmere to timer blir den eneste personen som er under snøen gravd frem. Denne personen ligger helt i toppen av skredområdet, og blir ikke funnet i normalt søk. I stedet blir linjen flyttet raskt opp til stedet, for å grave ut personen. Personen var nedgravd begynte å bli nedkjølt, til tross for ingen skader, godt med plass og at hun var pakket inn i varmeduk.

Fase 4: Avslutning av redningsarbeid
Etter at alle skredtatte er funnet blir søket avsluttet. De som er inne i skredområdet blir bedt om å gå ut gjennom telleporten. Denne beskjeden når imidlertid ikke frem til de fleste fra skoleklassen. Det blir dermed umulig å holde kontroll over om alle kommer seg ut av området.

Refleksjoner

En skredøvelse kan aldri bli helt realistisk. Av de seks som hadde blitt tatt av skredet, lå 5 i overflaten, og en var helt begravd. Den begravde personen lå helt i toppen av det markerte skredområdet. Det ville vært mer realistisk om den begravde personen lå i nederste tredjedel av skredet.

Skredøvelsen bar preg av å være uorganisert, spesielt i starten. Dette førte til mye kaos, og at en mistet verdifull tid i den viktige førstefasen. For en skoleklasse på tur i fjellet er det naturlig at lærerne er med. Her burde lærerne tatt ansvar og organisert redningsarbeidet inntil de fikk støtte fra politi og røde kors.

En annen grunn til at lærerne burde deltatt selv, og tatt styring er elevenes læringsutbytte. Med tydelig lederskap kunne det blitt satt i gang et effektivt grovsøk. Videre hadde en unngått at enkelte elever ble passive, og ikke visste hva som foregikk.

Da redningsledelsen fra røde kors og politiet ankom, gikk disse umiddelbart inn i skredområdet. Det ble ikke foretatt noen vurdering av faren for nye skred, eller sikkerheten generelt. Vurdering av sikkerheten under redningsarbeidet bør være en prioritert oppgave. Nestenuhellet ved Sunndalen tirsdag 16. mars, der redningsgruppen nesten ble tatt av et nytt skred, viser hvilke konsekvenser det kan få om en glemmer egen sikkerhet.

Videre mener jeg røde kors og politi burde tatt tydeligere ledelse når de ankom skredområdet. Det var da personer spredt planløst over hele området, og det manglet tydelig organisering. En tydeligere ledelse og kontroll ville sannsynligvis gitt bedre oversikt, og gjort det mulig å iverksette et mer effektivt søkearbeid.

Ledelsen burde også vært klarere på å få oversikt over personer inne i skredområdet og opprettet en mer markert telleport og samlingsplass.
Det er litt uklart hvordan personen med S/M utstyr oppererte i skredområdet. Han foretok søk, og viste ved oppførsel at han hadde markering. Dette ble imidlertid ikke markert med en søkestang eller lignende. Det ble heller ikke gitt beskjed til ledelsen om mulig funn, slik at dette kunne blitt undersøkt.

I en situasjon der en har en S/M til å søke gjennom skredområdet, bør denne markere mulige funn med en søkestang. Deretter kan ledig personale foreta en lokalisering og utgraving, mens personen med S/M søker videre i skredområdet.

Hundefører og lavinehund ble satt inn i toppen av skredområdet. Dette førte til kommunikasjonsproblemer opp mot redningsledelsen. Det ville vært en fordel om hundefører startet søke fra bunn. Dette ville lettet kommunikasjonen med ledelsen. Videre ville det gitt bedre oversikt over skredområdet hunden skulle søke til. Det er også størst mulighet for at de som er begravd av et skred befinner seg i nedre tredjedel av skredområdet.

Jeg stiller meg kritisk til at luftambulansens søk med S/M av flere grunner. For det første skapte dette vanskelige kommunikasjonsforhold. Videre ble det mye kaos på grunn av utstyr og ski som ble kastet rundt av rotorvinden. Og ikke minst kan den kraftige rotorvinden være med på utløse nye skred i området.

I dette tilfellet ble luftambulansens søk utført for at de skulle få trening i bruk av S/M utstyr. Det ble ikke markert mens søket pågikk, på grunn av at de to S/M enhetene som var i skredområdet i starten var tatt ut. Etter at redningsarbeidet var fullført ble en enhet gravd ned på nytt, og denne gangen markerte luftambulansen med en nøyaktighet innenfor 2 meter.

konklusjoner

Manglende organisering og ledelse under øvelsen fører til passive personer og lang tidsbruk. Tydelig ledelse er en forutsetning for effektivt redningsarbeid.

Innen friluftslivsveiledning snakkes det ofte om situasjonelt lederskap. Dette betyr at en ikke snakker om en type leder, men at lederen må tilpasse sin lederstil til ulike situasjoner.

For en skoleklasse på tur kan det være snakk om løst lederskap og rom for å prøve og feile i trygge omgivelser. Når det oppstår situasjoner der det kreves mer styring, er det viktig at en ikke er redd for å ta ledelsen. Det er derfor viktig at en er fleksibel som leder, og har erfaring med ulike former for lederskap.

Videre viste øvelsen med tydelighet hvor viktig det er å trene på redningsarbeid. En skredulykke er en situasjon der det ikke er tid til å prøve og feile. De første 15 minuttene kan være avgjørende for om en begravd person overlever eller ikke. Med trening har en automatikk i hva som skal gjøres når en først står oppe i situasjonen.

Vinterferie

Det blir lite ferie for skipatruljen i vinterferien. Det startet med innrykk av dansker i uke 7. Så kom østlendingene i uke 8. Og nå stålsetter vi oss for innrykk av bergensere i løpet av helgen og neste uke.

Stor sett har det vært rolige forhold de siste ukene, tatt i betraktning alle feriegjestene. Noe har det imidlertid vært å henge fingrene i, og i enkelte perioder har det vært rimelig hektisk. På det travleste har vi knapt rukket å bære en skadet inn på skadestuen, før en av oss har hektet tak i pulken for å rykke ut på neste skade. Intense timer, som kanskje blir fulgt av en hel dag uten at noe skjer.

Jeg trives godt i jobben som skipatrulje. Arbeidsoppgavene er varierte, og en lærer noe nytt hele tiden. I løpet av en dag kan vi være ute 7-8 timer på ski, mens vi utfører ulike oppgaver. Ved alvorlige skader ser vi hvordan hele helseapparatet fungerer sammen. Alt fra skipatruljens første asistanse, via AMK, ambulanse, luftambulansen, og til vi får tilbakemelding på skadeomfang og videre behandling fra lege.

Behandling av skader er en viktig del av jobben. Men selvsagt, og heldigvis for gjestene, er det ikke dette vi bruker mest tid på. For det meste er vi ute i løypene og svarer på spørsmål, sjekker at sikringer og merking er tilstede og ser til at alle har en fin dag.

Ofte opplever vi også at ikke alle har like stor respekt for alpine skivettregler, eller merking i bakken. Spesielt irriterende kan det være når sperringer er revet ned. Disse er gjerne satt opp slik at ikke folk uforvarende skal kjøre inn i heistraseen, eller utfor høye kanter. Noen mener imidlertid det er moro å hoppe utfor kanter, og krype under nett. Da ender det gjerne med at merkingen blir revet ned, og nybegynnere kan være uheldige å skade seg unødvendig.

Bildet viser nett som skal hindre folk i å kjøre fra nedstigningen av skålheisen og ned i avstigningen til Arne 1 trekket. Sukk, frem med drillen, og så setter vi opp nettet igjen. Enda en gang. 3 gang denne dagen...

Hva gjør en skipatrulje?

”Hva jobber du med?”
”Jeg står på ski jeg...”
”Ja,men...,man kan vel ikke leve av å stå på ski?”

Når vi sitter i heisen skjer det ofte at vi blir spurt om hva skipatruljen egentlig gjør. Det skjer også at andre spør om hva vi egentlig får betalt for, bortsett fra å stå mye på ski.

Det må innrømmes at jeg liker å nevne at vi får betalt for å stå på ski, om noen spør om hva jeg jobber med. Likevel, en skipatrulje gjør litt mer enn bare å stå på ski. Kjernen i skipatruljens hverdag er å bidra til at våre gjester har en så fin og trygg dag i bakken som mulig.

Snøskred i alpinanlegg (noen tips)

Jeg innrømmer å være en ”skrednerd”. Snøskred er fasinerende. Samtidig er de enorme kreftene som kan utløses av noe så lett som snø skremmende. Skrekk scenariet er å bli begravd under flere tonn med snø, som raskt blir hard som betong.

Skrivepause/skrivekløe (Dagene går, snøskred, ting skjer)

De siste par ukene hard et blitt lite skriving. Jeg har tatt meg en liten pause fra bloggingen, og prioritert et par andre prosjekter i stedet. Det vil si å se etter jobb, og lage notater for et par artikler.

Kalde dager i bakkene

Det har vært en kjølig start på året for skipatruljen. Med temperaturer ned mot -34 om morgenen, har stolheisene stått noen dager. Skitrekkene (T-krok og skålheis) har derimot gått som normalt, så litt arbeid har det vært.

Romjul i bakkene

Med juleferien ble det litt mer folk og liv i bakkene. Det ble likevel en relativt rolig julefeiring for de fleste, uten for mange skader.

Hverdagen i skipatruljen

En av skipatruljens oppgaver er å sjekke løypene hver morgen før anlegget åpner. Da kjører vi gjennom nedfartene, banker snø og rim av skilt og annen merking og setter opp lavfartsseil nederst. I parkene er det frem med spray og merke hopp og rails. Så tester vi nødstopper på heisene og justerer nett der det er nødvendig.

Etter at alt er sjekket, er det klart for en ny herlig dag i bakkene. Nypreparerte løyper ligger hver dag klare til å ta i mot skiglade gjester.

Vi i skipatruljen er tilstede i bakkene hele dagen. Noen ganger jobber vi med å utbedre merking og sikring, andre ganger kjører vi rundt og ser at alt er som det skal være. Vi svarer på spørsmål, og forsøker å hjelpe gjestene så godt vi kan med det meste.

Skulle noen våre så uheldig å skade seg, er vi raskt på stedet og yter profesjonell hjelp. Så langt i år har vi hatt alt fra forslåtte muskler, via sår og fingerbrudd til bekkenbrudd og hjerteattakk. Alle har fått god og riktig behandling.

Godt grunnlag

I førjulskulda gikk snøkanonene for fullt og produsertre en god såle i løypene. Med et godt grunnlag av kunnstsnø, tegner det til å bli en lang og god sesong, med perfekte løyper.

Frostskader

På kalde dager er det lett å pådra seg lokale forfrysninger. Kombinasjonen av å være fysisk aktiv i et øyeblikk, for så å sitte rolig i en heis fører lett til at eksponert hud blir farlig kald. I dag hadde vi nok en dag med temperaturer under -20 på morgenen.

Og snart er kaffen klar

Å justere polstringer og skuffe snø kan være slitsomt arbeid. En blir raskt både varm og svett. Da er det godt å ta en tur innom i bua til Gabor for en god kopp kaffe.

Kjølige forhold

Fredags morgen hadde kvikksølvet krøpet godt under -20. Termometeret utenfor skadestuen viste 24 kalde grader, så jeg tok på et ekstra lag ull.

Når temperaturene blir så lave må en vurdere om stolheisenene kan starte. Skulle det bli driftsstans på en stolheis, har en små marginer om det er kaldt. Det tar tid å tømme heisen, og faren for forfrysninger eller nedkjøling er tilstede. Oppstarten måtte derfor utsettes på morgenen.

I stedet kjørte vi opp med scooter, for å starte dagen. Vi startet med å sette opp noen sikkerhetsnett. Da jobben var gjort hadde kvikksølvet krøpet over -20, og alle heisene kunne åpnes.

Nok en strålende dag i bakken.

Soloppgang over Hallingskarvet

Været og forholdene om dagen er perfekte. Skyfritt og mellom 5 og 10 kalde. Slike dager er det lett å ta en liten pust i bakken, og få med seg dagens første solstråler over Hallingskarvet.

Slike dager savner jeg ikke en ”komfortabel” innejobb. Livet på ski, hele dagen ute i frisk luft, er det jeg elsker. Glemt er kommersielle nisser med falsk skjegg og julestress.

Skicross i bakken, og litt ”drittsekk” arbeid

Søndagens europa cupp i skicross ble avbrutt, og utsatt til mandagen. I stedet ble det trening i løypa på søndag. Dermed ble det en rolig dag på jobb på søndag. Rennet ble gjennomført på mandag, men da hadde jeg fri.

Det meste av dagen samarbeidet jeg med Martin i Kikkut området. Vi startet på å utbedre polstringer, og sette opp litt merking. For det meste var vi tilstede i bakkene, og så til at gjestene hadde en fin dag på ski.

Det ble også litt ”drittsekk” arbeid. Det er ikke alle som har like stor respekt for sperringer eller nett som er satt opp. Da en gruppe med snowboardere og jibbegnomer plukket ned sperrenettet, og ville kjøre inn i skicross løypa, måtte jeg sette opp nettet igjen, og be de kjøre en annen løype ned. De snudde, selvsagt etter å ha svart tilbake.

Ikke det at jeg ikke forstår de. Det er tross alt litt mer moro i parken, enn å skli ned blå løyper. Den kjedeligste delen av jobben er å være drittsekk...

Første og siste tur

Livet i skipatruljen har kommet i gang. Den første uken har gått med til å bli kjent med alle rutiner og komme inn i jobben. Vi har justert polstringer, satt opp sikringer, sperret og åpnet bakker, behandlet skader, og selvsagt stått mye på ski.

Dagen starter normalt med å ta heisen opp, og se over bakkene før anlegget åpner. Og etter en lang og herlig dag i frisk luft, er det tid for å kjøre siste tur ned etter at det er stengt for dagen.

På fredagen startet det litt mer rett på. Siden det var FIS renn i bakken, var Markus på vakt en time tidligere. Så da jeg fikk på meg radioen, og kom rundt hjørnet, var allerede dagens første skade tatt hånd om, og klar til å sendes videre med ambulansen. Ikke en alvorlig skade heldigvis. Senere på dagen hadde vi to skader samtidig, i ulike bakker, som måtte behandles og fraktes ned med pulk.

I morgen, er det klart for europa cupp i skicross, så det blir spennende å se hva som venter.

Av mer trivielle ting, men like fullt kjedelige, har det vært litt kluss med kommunikasjonen. Dataen har hatt seg en liten virus infeksjon, som har resultert i heller dårlig brukervennlighet... Og for å gjøre det hele litt ”bedre” har kameraet kompaktkameraet (jeg har ikke mulighet til å ha med speilrefleksen på jobb), oppført seg heller merkelig. Det har kommet luftbobler under glasset fremst på objektivet (hvordan i alle???), og ca 1 av 3 bilder forsvinner et sted mellom utløserknappen og minnebrikken. Sukk!

Jeg håper å få orden på sakene etter hvert, slik at jeg kan få knotet ned regelmessige oppdateringer fra skipatruljen.

Skipatrulje, Geilo, Trening med pulk, og slikt

Det har gått slag i slag den siste tiden. Så var det endelig tid for å fylle opp bilen, og starte opp. Etter en tur til Maura, flyttet jeg til Geilo for sesongen på lørdagskveld.

I vinter skal jeg jobbe i Geilo skipatrulje. Det startet med kurs på søndagen, og siden har det vært kurs 10 timer om dagen. Medisinsk del er ferdig, og i dag var det tid for å trene med pulk i bakken.

Kurset varer frem til fredag, og så er det klart for en sesong med ski under beina. Det blir oppdateringer etter hvert som ting roer seg litt.

Herlig å endelig få snø under skiene igjen!