Jeg innrømmer å være en ”skrednerd”. Snøskred er fasinerende. Samtidig er de enorme kreftene som kan utløses av noe så lett som snø skremmende. Skrekk scenariet er å bli begravd under flere tonn med snø, som raskt blir hard som betong.
Det er umulig å kunne si med 100 % sikkerhet når skredet kommer. Kreftene som påvirker snødekket, og hvor mye ekstra belastning som skal til før det løsner er et ekstremt komplekst samspill. Imidlertid finnes det noen faresignaler en bør være oppmerksom på, og en rekke faktorer som påvirker skredfaren.
Ofte leser en om skred utløst i, eller i umiddelbar nærhet til alpinanlegg. 2. juledag omkom en skikjører 300 meter fra skiheisen i Raulandsfjell Alpinsenter. Her på Geilo har offpistkjøring ved flere anledninger utløst mindre skred. Senest i dag ble to personer tatt av skred ved Bjorli skisenter. Ved Harpefossen skisenter ble det i dag bestemt å stenge skisentret pg. skredfare.
Typisk for slike ulykker er ofte at varsling om skredfare blir ignorert, eller at de som utløser skredene ikke har kunnskap om hvordan en oppfører seg i skredfarlig terreng. Ved ulykken i Rauland, ble alt gjort feil. Det var første finværsdag etter stort snøfall med sterk vind. Skikjøreren kjørte alene, hadde ikke med utstyr for kameratredning i skred. Det var også varslet om stor skredfare (faregrad 3), og tydelige faresignaler som drønn i snøen var tilstede.
Tydelige faresignaler.
Er noen av de følgende tegn og signaler tilstede bør du ikke begi deg ut i terreng over 30 grader:
- Naturlig utløste skred. Ser du at det har gått skred i området, tyder dette på at snødekket er meget ustabilt, og at det skal liten belastning til for å løse ut et skred.
- Drønn i snøen. Drønn i snøen kommer av at snødekket ”setter seg”. Det tyder på svake lag nedover i snødekket, som kollapser, for eksempel som følge av vekten av skikjører. I bratte hellinger, kan dette være nok til å løse ut et skred.
- Sprekker i snøen. Ser du sprekker i snøen, eller observerer at snødekket sprekker rundt skituppen, er det fare på ferde. Dette tyder på store spenninger i snødekket, og belastningen av en skikjører kan være nok til å utløse spenningene, med et skred som resultat.
I de tilfeller hvor du observerer noen av de tydelige faresignalene, anbefales det å finne frem spaden. I et sikkert område kan du grave en snøprofil, og studere de ulike lagene. Dette er god læring. Ved å se på lagene, og tenke over hvordan været har vært den siste tiden, kan du lettere kjenne igjen faresignaler ved en senere anledning.
Noen tips til vurdering av skredfaren.
Her er noen få faktorer en bør tenke på når en vurderer skredfaren. Dette er ikke en fullstendig liste, men kan være et greit utgangspunkt:
- Bratthet. De fleste skred løsner i hellinger over 30 grader. Statistisk sett er det størst fare rund 38 grader.
- Himmelretning. Den dominerende vindretningen i området vil føre til at det samler seg mye snø i le sider. Dette kan igjen gi store spenninger, og vil naturlig nok være de sidene der skredfaren er størst.
- Siste snøfall. Jo lengre tid det er siden sist snøfall, jo mer stabilt er snødekket. Store snøfall vil gi større skredfare, og gjerne ta lengre tid å stabilsere.
- Vind. Etter dager med vind, vil det bli transportert mye snø. Dette øker skredfaren. Selv om snødekket virker hardt og solid, kan det være store spenninger, som kan løses ut ved ekstra belastning.
- Temperatur. Snødekket stabiliserer seg raskest ved temperaturer mellom -8 og 0 grader. Ved lave temperaturer, kan det ta meget lang tid før snødekket stabiliserer seg!
- Temperaturøkning. Om temperaturen øker, fører dette til at snødekket blir mer ustabilt.
- Snølag. Kjennskap til ulike typer snø, og hvordan lagene binder seg er et omfattende emne. Uten å gå i detalj, kan det navnes at overflate rim, og isskare under et snølag fører til ekstremt stor skredfare. Overflate rim er et svakt lag, som danner seg i kalde perioder. Det anbefales å lese om dette, om en har interesse for å kjøre bratt på ski!
Andre tips
- Kameratredning er den beste hjelpen, og en bør derfor være minst to personer når en kjører bratt.
- Ha med sikkerhetsutstyr. S/M utstyr, søkestang og spade bør alltid være med! Avalung og andre hjelpemidler bør vurderes om en driver mye med offpistkjøring.
- Kjør en og en i bratte heng.
- Stopp aldri i potensielt skredområde, eller i utløpsområde. Kor ut til siden, og vent på nestemann.
- Løser en ut skred, bør en prøve å kjøre ut til siden. I forkant av nedfarten, bør en derfor ha tenkt gjennom hvor en kan kjøre ut, og i sikkerhet. Skredet får raskt opp stor fart, og en klarer IKKE å kjøre fra et skred.
Boken ”skredfare” av Markus Landrø anbefales på det sterkeste. Denne kan bestilles fra Bokkilden.