Fredags morgen hadde kvikksølvet krøpet godt under -20. Termometeret utenfor skadestuen viste 24 kalde grader, så jeg tok på et ekstra lag ull.
Når temperaturene blir så lave må en vurdere om stolheisenene kan starte. Skulle det bli driftsstans på en stolheis, har en små marginer om det er kaldt. Det tar tid å tømme heisen, og faren for forfrysninger eller nedkjøling er tilstede. Oppstarten måtte derfor utsettes på morgenen.
I stedet kjørte vi opp med scooter, for å starte dagen. Vi startet med å sette opp noen sikkerhetsnett. Da jobben var gjort hadde kvikksølvet krøpet over -20, og alle heisene kunne åpnes.
Nok en strålende dag i bakken.