17. mars 2010

Skredøvelse i Hafsdalen


Øvelsen ble gjennomført som et samarbeid mellom en videregående skoleklasse, røde kors, politi, lavinehund og luftambulansen. Dagen i forveien har klassen hatt teori undervisning rundt skred og redningsarbeid.

Scenario
En skoleklasse er på tur i fjellet. Underveis deler klassen seg i flere mindre grupper. Den første gruppen på 6 personer utløser et skred, og alle blir ført med av snømassene. Skredet blir oppdaget av den neste gruppen som består av 5 personer. Etterhvert er hele klassen fremme ved skredområdet.

Etter litt forvirring om hvor de skal møte, blir klassen omsider samlet litt ovenfor området der øvelsen skal gjennomføres. Klassen blir informert om scenario for øvelsen, og fem personer melder seg frivillig til å være i gruppen som kommer først frem etter at skredet har blitt utløst. Tanken er at disse fem skal starte kameratredning frem til organisert redningsarbeid blir iverksatt.

Fase 1: kameratredning

Gruppen på fem personer kommer frem til skredområdet. Der ligger det en person på overflaten, som skriker og er tydelig skadet. Klassen samler seg rundt denne personen, og det tar litt tid før de ser etter flere personer i skredet.

Gruppen er tydelig usikre på hva de skal gjøre. Etterhvert sier en av elevene at de andre skal finne frem søkestengene, og foreta et grovsøk. Det blir en del fomling med å finne frem, og montere søkestengene. Så starter de med å stikke stenger planløst ned i snøen, før en person foretar et overflatesøk, og avdekker at det er fire personer til som er delvis begravd i snøen.

Det har gått over 15 minutter før alle de som er delvis begravd er lokalisert. Resten av klassen har også kommet frem til stedet, og fomler med å finne frem søkestengene.

Fase 2: Oppstart redningsarbeid


Etterhvert ankommer politi og røde kors på scooter. Av de fem personene som ankommer fordeles en person fra røde kors seg i skredområdet sammen med en fra politiet. Videre plasserer en fra politiet og en fra røde kors seg utenfor skredområdet i nedkant. Den siste fra røde kors finner frem en sender/mottaker og begynner å gå får seg selv i skredområdet.

Etterhvert får personen fra røde kors samlet de nærmeste av elevene, og danner en linje for å starte organisert søk. Dette tar en del tid. De resterende elevene er spredt litt rundt i skredområdet.

Fase 3: Organisert redningsarbeid

Det tar litt tid før det organiserte redningsarbeidet kommer i gang. I skredområdet blir det dannet en søkelinje som ledes av personell fra røde kors og politi. Søkelinjen består av en lang linje, og en litt kortere linje noen meter ovenfor, men som søker i samme område.

Personen med S/M utstyr går gjennom skredområdet, og viser at han har utslag på mottakeren i et område. Deretter fortsetter han søke, uten å markere stedet med en søkestang eller lignende. Det blir heller ikke sendt noen ledige personer til området.

Utenfor skredområdet blir det markert en telleport med to staur.

Personer som har vært delvis begravd som markører blir sendt ut av skredområdet. Disse får beskjed om å møte på samlingsplass, noe som fører til lettere forvirring. Det ender med at de går til stedet der lærerne står og observerer.

Når luftambulansen ankommer med lavinehund, får de melding om å lande litt ovenfor skredområdet. Dette fører til at hundefører må iverksette søk fra toppen. Videre får ikke hundefører kommunisert med skredleder på grunn av støy fra luftambulansen. Konsekvensen er at hunden søker en stund utenfor det som er markert som skredområde (oppgravd snø tidligere på dagen).


Luftambulansen iverksetter søk med S/M utstyr fra luften. Når dette skjer må helikoptret fly lavt over området. Dette fører til at løse ski og snowboard bli blåst ut, og skaper farlige situasjoner når de glir nedover siden. Det blir også mye støy, som gjøre det meget vanskelig å kommunisere på radio.

Etter nærmere to timer blir den eneste personen som er under snøen gravd frem. Denne personen ligger helt i toppen av skredområdet, og blir ikke funnet i normalt søk. I stedet blir linjen flyttet raskt opp til stedet, for å grave ut personen. Personen var nedgravd begynte å bli nedkjølt, til tross for ingen skader, godt med plass og at hun var pakket inn i varmeduk.


Fase 4: Avslutning av redningsarbeid
Etter at alle skredtatte er funnet blir søket avsluttet. De som er inne i skredområdet blir bedt om å gå ut gjennom telleporten. Denne beskjeden når imidlertid ikke frem til de fleste fra skoleklassen. Det blir dermed umulig å holde kontroll over om alle kommer seg ut av området.

Refleksjoner

En skredøvelse kan aldri bli helt realistisk. Av de seks som hadde blitt tatt av skredet, lå 5 i overflaten, og en var helt begravd. Den begravde personen lå helt i toppen av det markerte skredområdet. Det ville vært mer realistisk om den begravde personen lå i nederste tredjedel av skredet.

Skredøvelsen bar preg av å være uorganisert, spesielt i starten. Dette førte til mye kaos, og at en mistet verdifull tid i den viktige førstefasen. For en skoleklasse på tur i fjellet er det naturlig at lærerne er med. Her burde lærerne tatt ansvar og organisert redningsarbeidet inntil de fikk støtte fra politi og røde kors.

En annen grunn til at lærerne burde deltatt selv, og tatt styring er elevenes læringsutbytte. Med tydelig lederskap kunne det blitt satt i gang et effektivt grovsøk. Videre hadde en unngått at enkelte elever ble passive, og ikke visste hva som foregikk.

Da redningsledelsen fra røde kors og politiet ankom, gikk disse umiddelbart inn i skredområdet. Det ble ikke foretatt noen vurdering av faren for nye skred, eller sikkerheten generelt. Vurdering av sikkerheten under redningsarbeidet bør være en prioritert oppgave. Nestenuhellet ved Sunndalen tirsdag 16. mars, der redningsgruppen nesten ble tatt av et nytt skred, viser hvilke konsekvenser det kan få om en glemmer egen sikkerhet.

Videre mener jeg røde kors og politi burde tatt tydeligere ledelse når de ankom skredområdet. Det var da personer spredt planløst over hele området, og det manglet tydelig organisering. En tydeligere ledelse og kontroll ville sannsynligvis gitt bedre oversikt, og gjort det mulig å iverksette et mer effektivt søkearbeid.

Ledelsen burde også vært klarere på å få oversikt over personer inne i skredområdet og opprettet en mer markert telleport og samlingsplass.
Det er litt uklart hvordan personen med S/M utstyr oppererte i skredområdet. Han foretok søk, og viste ved oppførsel at han hadde markering. Dette ble imidlertid ikke markert med en søkestang eller lignende. Det ble heller ikke gitt beskjed til ledelsen om mulig funn, slik at dette kunne blitt undersøkt.

I en situasjon der en har en S/M til å søke gjennom skredområdet, bør denne markere mulige funn med en søkestang. Deretter kan ledig personale foreta en lokalisering og utgraving, mens personen med S/M søker videre i skredområdet.

Hundefører og lavinehund ble satt inn i toppen av skredområdet. Dette førte til kommunikasjonsproblemer opp mot redningsledelsen. Det ville vært en fordel om hundefører startet søke fra bunn. Dette ville lettet kommunikasjonen med ledelsen. Videre ville det gitt bedre oversikt over skredområdet hunden skulle søke til. Det er også størst mulighet for at de som er begravd av et skred befinner seg i nedre tredjedel av skredområdet.

Jeg stiller meg kritisk til at luftambulansens søk med S/M av flere grunner. For det første skapte dette vanskelige kommunikasjonsforhold. Videre ble det mye kaos på grunn av utstyr og ski som ble kastet rundt av rotorvinden. Og ikke minst kan den kraftige rotorvinden være med på utløse nye skred i området.

I dette tilfellet ble luftambulansens søk utført for at de skulle få trening i bruk av S/M utstyr. Det ble ikke markert mens søket pågikk, på grunn av at de to S/M enhetene som var i skredområdet i starten var tatt ut. Etter at redningsarbeidet var fullført ble en enhet gravd ned på nytt, og denne gangen markerte luftambulansen med en nøyaktighet innenfor 2 meter.

konklusjoner

Manglende organisering og ledelse under øvelsen fører til passive personer og lang tidsbruk. Tydelig ledelse er en forutsetning for effektivt redningsarbeid.

Innen friluftslivsveiledning snakkes det ofte om situasjonelt lederskap. Dette betyr at en ikke snakker om en type leder, men at lederen må tilpasse sin lederstil til ulike situasjoner.

For en skoleklasse på tur kan det være snakk om løst lederskap og rom for å prøve og feile i trygge omgivelser. Når det oppstår situasjoner der det kreves mer styring, er det viktig at en ikke er redd for å ta ledelsen. Det er derfor viktig at en er fleksibel som leder, og har erfaring med ulike former for lederskap.

Videre viste øvelsen med tydelighet hvor viktig det er å trene på redningsarbeid. En skredulykke er en situasjon der det ikke er tid til å prøve og feile. De første 15 minuttene kan være avgjørende for om en begravd person overlever eller ikke. Med trening har en automatikk i hva som skal gjøres når en først står oppe i situasjonen.