Vandringsmannen

Tursiden.net

2010-06-10T09:01:00.003+02:00

Innholdet på Vandringsmannen.blogspot.com er arkivert. For nytt innhold kan du besøke http://www.tursiden.net/.

Eventuelt kan du ta en tur til min "offisielle" nettside: www.friluftsveileder.com

På gjensyn
Jan Erik Hansen

Det er ikke alltid turen blir slik en hadde tenkt

2010-03-19T23:12:00.003+01:00

Denne turhistorien, som skjedde 6. juli 2006 er trukket frem fra glemselen. Mine to kjære onkelunger var på besøk hos farmor. Selvsagt måtte verdens beste onkel (og eneste) også komme på besøk, og ta med jentene på fisketur.

Jeg kan ha en tendens til å være litt distre til tider. De som kjenner meg vet dette. Kaffekjelen har måtte blitt brukt som kokekar. Mange kniver og gafler har blitt spikket. Jeg har stått med kvitteringen i hånden, mens vekslepengene klirret i søppelspannet. Heldigvis har jeg en god dose selv-ironi, og får mange sjanser til å le av meg selv.

Turen startet ikke på beste måte. Jeg skulle finne frem litt kjeks fra skapet, som vi skulle kose oss med på tur. Siden den ekstra fiskestangen lå i bobilen til min mor, måtte jeg hente nøklene til denne. Dermed la jeg kjeksen på muren, og gikk en ny tur inn i huset. Så fikk jeg plassert de to i bilen, og vi kunne starte turen.

Da vi nærmet oss Eide tenkte jeg: "Var det ikke nope jeg skulle med disse nøklene som lå i lommen...?" Vi var på vei på fisketur, uten fiskestang!

På tide med en nødløsning. På Eide måtte vi innom sportbutikken for å kjøpe noen dupper. Så jeg kjøpte et fiskesett samtidig. Med stangen min, som lå i bilen fra før, skulle vi nok lure noen ørreter. Nå var vi klare for å prøve fiskelykken.

Fremme ved Gådalsvatnet ble det nye fiskesettet funnet frem og pakket ut av plasten. Posen la jeg tilbake i bilen. Det var en liten kilometer til den gode fiskeplassen, og vi la muntert i vei med ny stang og godt i sekken.

Fremme ved fiskeplassen kom jeg på at "kjøpte vi ikke dupper også?" På tide med litt improvisasjon. Ved vannkanten lå det en morken planke. Heldigvis var denne tørr, og lett som kork. Litt finpuss med kniven, noen svivler og hemper fra slukboksen, og så hadde vi en perfekt dupp.

Etterhvert fikk de to gulljentene mine kontroll på fiskesener, og duppene havnet ut i vannet. Endelig var det tid for at vi kunne sette oss ned, og finne frem kjeksen fra sekken. Der var det ingen kjeks.

For å oppsumere:

Det ble ingen fisk, noe som ikke gjorde så veldig mye
Kjeksen lå på muren hjemme
Fiskestangen lå i bobilen
Duppene lå i pickuppen
En trepinne blir en fantastisk fin dupp

Når vi oppsummerte alt det rare onkel hadde gjort på turen, lo Therese og Christine godt. Onkel måtte love at vi skulle stoppe på vei hjem og kjøpe is. Jeg lovte å spandere den største isen de ville ha. Da hadde vi hatt en fin tur likevel.

Jobbsøking

2010-03-18T21:59:00.000+01:00

En av de største utfordringene når en skriver en jobbsøknad er å formidle hvilke kompetanse en har. Den formelle er grei, da begynner en bare med det siste, og jobber seg møysommelig bakover. Den uformelle kompetansen er en større utfordring.

36 års nysgjerrighet er ikke så lett å formulere i et enkelt avsnitt i søknadsbrevet. Naturen utenfor bakdøra har helt siden barndommen vært et sted hvor en stadig lærer noe nytt. Har en ikke noen å spørre, er det greit med en god bokhylle. Mange hyllemeter har blitt lest opp gjennom årene.

Det enkle friluftslivet har alltid fasinert meg. Jeg husker jeg en dag oppdaget en bok kalt "Overleve på naturens vilkår" i hyllene på biblioteket. Jeg tror det var på slutten av 80-tallet en gang. Boken ble skummet første kvelden, og neste dag bar det ut på tur for å prøve i praksis.

Den dagen kokte jeg furunålste på bålet (etter at jeg først gravde en bålgrop i vinterskogen), og kokte noe skjegglav til lunsj. Brødskivene i sekken smakte betraktelig bedre en skjegglav, men furunålste har varmet meg flere ganger siden.

Enkelt friluftsliv, og spiselige planter har vært en interesse siden. I forsvaret ble det noen instruktørkurs, og jeg har da noe på papiret. Men det meste jeg har jeg lært på egenhånd.

Etter at friluftsliv studiet var ferdig, var det mye jeg hadde litt kjennskap til. Bre var relativt nytt for meg. Samtidig var verden på breen, i blåisen, nede i sprekker, eller dekt av snø, noe jeg ville lære mer om. Daniel hadde heldigvis samme oppfatning, og vi har hatt flere turer siden den gang.

Det samme kan sies om vinter, ski og skred. En må studere studieplanen nøye for å se at vi har skredlære som pensum. Likevel var det mange teoritimer, og turer ut i snøen for å grave og se på ulike lag og slikt. Skredboka har hatt fast plass på nattbordet så snart snøen legger seg ute siden den gang. Jeg innrømmer å ha blitt en skrednerd, og lar ikke en sjanse gå fra meg til å sjekke forholdene eller diskutere skredfaren. Ser jeg overflaterim, er det ned på kne med kamera i hånden.

Klatring er et kapittel for seg, noe Knut Erik og Martin, som jeg er fadder for har fått erfare/nytt godt av. Knut Erik har fått både et og to klatrekurs (han har vel det som best kan beskrives som knutleksi – absolutt håpløs når det gjelder å huske knuter). Hver gang vi er ute for å klatre, har jeg en leksjon i knuter og kameratsjekk. Til ingen nytte...det må gjentas hver gang. I høst hadde vi med Martin i klatreveggen for første gang, noe som var både spennende og skremmende på en gang. For ordens skyld må jeg legge til at jeg nok er flinkere til å bruke, og lære bort hvordan utstyret skal brukes, en jeg er til å klatre.

150-200 dager i året med friluftsaktiviteter har forhåpentligvis gitt noe erfaring og kompetanse, men hvordan skal en få det frem i jobbsøknaden? Det er ikke lett å selge sin egen uformelle kompetanse når en skrive søknadbrevet. En får bare håpe at en kommer på jobbintervju. Da kan en kanskje få snakket litt mer om dager på sjøen, med tvilsomme motorer som stoppet for et godt ord, eller biler som har blitt pusset opp. Eller noen av de hundre andre ting som har blitt krysset av listen opp gjennom årene.

Men så var det det at jeg gjerne er litt tregstartet på jobbintervju...

Dei farlige fjella

2010-03-17T21:57:00.004+01:00

"Påskefjellet livsfarlig", "Skolebarn i rasfare", "Bare beina stakk opp". Nyhetssidene i nettavisene skriker ut med overskrifter som dette. Frem mot ferier og påske tar de ekstra ansvar. Det sendes ut advarsler om ekstremvær, og de ekstra mange skredene som kommer da, hele døgnet. Det er fint at noen tar ansvar, for hvordan skulle en ellers vite hvor farlig det er?

Som det intelligente mennesket jeg er, forstår jeg at fjell er det samme som stormer og snøskred. Tåke og frostskader. Og sult. Jeg kan blåse bort eller fryse i hjel. Går Jeg toppturer er det stor sjanse for å brekke begge beina på en gang. Og lårhalsen.

Er det en sjelden gang fint vær, er det ekstra farlig. Sola er så utrolig sterk og skinnende når en ikke er beskyttet av storbyens trygge støv. En er nesten garantert både kreft og tredjegrads forbrenning. Sola lurer en også inn i en falsk trygghet, for det er garantert at det blåser opp til storm etter noen kilometer.

Om du da er så heldig å ikke bli tatt av snøskred i første bakken...

Har du imidlertid satt deg et mål for øye, nemlig å trosse den fjerde statsmakt og ta deg en tur på fjellet kan det være lurt å forberede seg litt. Alle advarslene i nyhetsavisene om ekstra stor skredfare i år, er ikke bare skremselsporno fra nettavisene.

I år er snøforholdene meget ustabile, og en bør ta sine forholdsregler:

Lær mer om snøskred og sikkerhet i fjellet
Delta på kurs om mulig
Anskaff sikkerhetsutstyr:
Husk alltid på de tre Ser: Spade, Søkestang og Skredsøker
LÆR Å BRUKE SIKKERHETSUTSTYRET!!!

Anbefalt litteratur (lenker til bokkilden):

Noen gode og nyttige lenker hvor du kan lære mer om snøskred:

Les også innlegget: Tips for å unngå snøskred i alpinalegg

God tur!

Skredøvelse i Hafsdalen

2010-03-17T17:19:00.002+01:00

Øvelsen ble gjennomført som et samarbeid mellom en videregående skoleklasse, røde kors, politi, lavinehund og luftambulansen. Dagen i forveien har klassen hatt teori undervisning rundt skred og redningsarbeid.

Scenario
En skoleklasse er på tur i fjellet. Underveis deler klassen seg i flere mindre grupper. Den første gruppen på 6 personer utløser et skred, og alle blir ført med av snømassene. Skredet blir oppdaget av den neste gruppen som består av 5 personer. Etterhvert er hele klassen fremme ved skredområdet.

Etter litt forvirring om hvor de skal møte, blir klassen omsider samlet litt ovenfor området der øvelsen skal gjennomføres. Klassen blir informert om scenario for øvelsen, og fem personer melder seg frivillig til å være i gruppen som kommer først frem etter at skredet har blitt utløst. Tanken er at disse fem skal starte kameratredning frem til organisert redningsarbeid blir iverksatt.

Fase 1: kameratredning

Gruppen på fem personer kommer frem til skredområdet. Der ligger det en person på overflaten, som skriker og er tydelig skadet. Klassen samler seg rundt denne personen, og det tar litt tid før de ser etter flere personer i skredet.

Gruppen er tydelig usikre på hva de skal gjøre. Etterhvert sier en av elevene at de andre skal finne frem søkestengene, og foreta et grovsøk. Det blir en del fomling med å finne frem, og montere søkestengene. Så starter de med å stikke stenger planløst ned i snøen, før en person foretar et overflatesøk, og avdekker at det er fire personer til som er delvis begravd i snøen.

Det har gått over 15 minutter før alle de som er delvis begravd er lokalisert. Resten av klassen har også kommet frem til stedet, og fomler med å finne frem søkestengene.

Fase 2: Oppstart redningsarbeid

Etterhvert ankommer politi og røde kors på scooter. Av de fem personene som ankommer fordeles en person fra røde kors seg i skredområdet sammen med en fra politiet. Videre plasserer en fra politiet og en fra røde kors seg utenfor skredområdet i nedkant. Den siste fra røde kors finner frem en sender/mottaker og begynner å gå får seg selv i skredområdet.

Etterhvert får personen fra røde kors samlet de nærmeste av elevene, og danner en linje for å starte organisert søk. Dette tar en del tid. De resterende elevene er spredt litt rundt i skredområdet.

Fase 3: Organisert redningsarbeid

Det tar litt tid før det organiserte redningsarbeidet kommer i gang. I skredområdet blir det dannet en søkelinje som ledes av personell fra røde kors og politi. Søkelinjen består av en lang linje, og en litt kortere linje noen meter ovenfor, men som søker i samme område.

Personen med S/M utstyr går gjennom skredområdet, og viser at han har utslag på mottakeren i et område. Deretter fortsetter han søke, uten å markere stedet med en søkestang eller lignende. Det blir heller ikke sendt noen ledige personer til området.

Utenfor skredområdet blir det markert en telleport med to staur.

Personer som har vært delvis begravd som markører blir sendt ut av skredområdet. Disse får beskjed om å møte på samlingsplass, noe som fører til lettere forvirring. Det ender med at de går til stedet der lærerne står og observerer.

Når luftambulansen ankommer med lavinehund, får de melding om å lande litt ovenfor skredområdet. Dette fører til at hundefører må iverksette søk fra toppen. Videre får ikke hundefører kommunisert med skredleder på grunn av støy fra luftambulansen. Konsekvensen er at hunden søker en stund utenfor det som er markert som skredområde (oppgravd snø tidligere på dagen).

Luftambulansen iverksetter søk med S/M utstyr fra luften. Når dette skjer må helikoptret fly lavt over området. Dette fører til at løse ski og snowboard bli blåst ut, og skaper farlige situasjoner når de glir nedover siden. Det blir også mye støy, som gjøre det meget vanskelig å kommunisere på radio.

Etter nærmere to timer blir den eneste personen som er under snøen gravd frem. Denne personen ligger helt i toppen av skredområdet, og blir ikke funnet i normalt søk. I stedet blir linjen flyttet raskt opp til stedet, for å grave ut personen. Personen var nedgravd begynte å bli nedkjølt, til tross for ingen skader, godt med plass og at hun var pakket inn i varmeduk.

Fase 4: Avslutning av redningsarbeid
Etter at alle skredtatte er funnet blir søket avsluttet. De som er inne i skredområdet blir bedt om å gå ut gjennom telleporten. Denne beskjeden når imidlertid ikke frem til de fleste fra skoleklassen. Det blir dermed umulig å holde kontroll over om alle kommer seg ut av området.

Refleksjoner

En skredøvelse kan aldri bli helt realistisk. Av de seks som hadde blitt tatt av skredet, lå 5 i overflaten, og en var helt begravd. Den begravde personen lå helt i toppen av det markerte skredområdet. Det ville vært mer realistisk om den begravde personen lå i nederste tredjedel av skredet.

Skredøvelsen bar preg av å være uorganisert, spesielt i starten. Dette førte til mye kaos, og at en mistet verdifull tid i den viktige førstefasen. For en skoleklasse på tur i fjellet er det naturlig at lærerne er med. Her burde lærerne tatt ansvar og organisert redningsarbeidet inntil de fikk støtte fra politi og røde kors.

En annen grunn til at lærerne burde deltatt selv, og tatt styring er elevenes læringsutbytte. Med tydelig lederskap kunne det blitt satt i gang et effektivt grovsøk. Videre hadde en unngått at enkelte elever ble passive, og ikke visste hva som foregikk.

Da redningsledelsen fra røde kors og politiet ankom, gikk disse umiddelbart inn i skredområdet. Det ble ikke foretatt noen vurdering av faren for nye skred, eller sikkerheten generelt. Vurdering av sikkerheten under redningsarbeidet bør være en prioritert oppgave. Nestenuhellet ved Sunndalen tirsdag 16. mars, der redningsgruppen nesten ble tatt av et nytt skred, viser hvilke konsekvenser det kan få om en glemmer egen sikkerhet.

Videre mener jeg røde kors og politi burde tatt tydeligere ledelse når de ankom skredområdet. Det var da personer spredt planløst over hele området, og det manglet tydelig organisering. En tydeligere ledelse og kontroll ville sannsynligvis gitt bedre oversikt, og gjort det mulig å iverksette et mer effektivt søkearbeid.

Ledelsen burde også vært klarere på å få oversikt over personer inne i skredområdet og opprettet en mer markert telleport og samlingsplass.
Det er litt uklart hvordan personen med S/M utstyr oppererte i skredområdet. Han foretok søk, og viste ved oppførsel at han hadde markering. Dette ble imidlertid ikke markert med en søkestang eller lignende. Det ble heller ikke gitt beskjed til ledelsen om mulig funn, slik at dette kunne blitt undersøkt.

I en situasjon der en har en S/M til å søke gjennom skredområdet, bør denne markere mulige funn med en søkestang. Deretter kan ledig personale foreta en lokalisering og utgraving, mens personen med S/M søker videre i skredområdet.

Hundefører og lavinehund ble satt inn i toppen av skredområdet. Dette førte til kommunikasjonsproblemer opp mot redningsledelsen. Det ville vært en fordel om hundefører startet søke fra bunn. Dette ville lettet kommunikasjonen med ledelsen. Videre ville det gitt bedre oversikt over skredområdet hunden skulle søke til. Det er også størst mulighet for at de som er begravd av et skred befinner seg i nedre tredjedel av skredområdet.

Jeg stiller meg kritisk til at luftambulansens søk med S/M av flere grunner. For det første skapte dette vanskelige kommunikasjonsforhold. Videre ble det mye kaos på grunn av utstyr og ski som ble kastet rundt av rotorvinden. Og ikke minst kan den kraftige rotorvinden være med på utløse nye skred i området.

I dette tilfellet ble luftambulansens søk utført for at de skulle få trening i bruk av S/M utstyr. Det ble ikke markert mens søket pågikk, på grunn av at de to S/M enhetene som var i skredområdet i starten var tatt ut. Etter at redningsarbeidet var fullført ble en enhet gravd ned på nytt, og denne gangen markerte luftambulansen med en nøyaktighet innenfor 2 meter.

konklusjoner

Manglende organisering og ledelse under øvelsen fører til passive personer og lang tidsbruk. Tydelig ledelse er en forutsetning for effektivt redningsarbeid.

Innen friluftslivsveiledning snakkes det ofte om situasjonelt lederskap. Dette betyr at en ikke snakker om en type leder, men at lederen må tilpasse sin lederstil til ulike situasjoner.

For en skoleklasse på tur kan det være snakk om løst lederskap og rom for å prøve og feile i trygge omgivelser. Når det oppstår situasjoner der det kreves mer styring, er det viktig at en ikke er redd for å ta ledelsen. Det er derfor viktig at en er fleksibel som leder, og har erfaring med ulike former for lederskap.

Videre viste øvelsen med tydelighet hvor viktig det er å trene på redningsarbeid. En skredulykke er en situasjon der det ikke er tid til å prøve og feile. De første 15 minuttene kan være avgjørende for om en begravd person overlever eller ikke. Med trening har en automatikk i hva som skal gjøres når en først står oppe i situasjonen.

Til min ene leser

2010-03-16T21:29:00.002+01:00

Luftambulansehelikopter som søker i skredområde etter sender/motaker utstyr.

Min ene leser (hei mor) kommenterte her om dagen at jeg ikke hadde oppdatert bloggen på noen dager. Så her er noen ord om hva som har skjedd de siste dager.

Vinterferien er over for i år, og det er litt roligere i bakken. For oss i skipatruljen betyr det at vi har tid til å ta tak i ting som ikke har hatt prioritet de siste ukene. Nå er alle polstringer og nett justert på millimeteren, og det meste ser ut som det skal. Rett, ryddig og profesjonelt.

På skadefronten skjedde det litt i vinterferie ukene, og vi har også måtte assistere noen uheldige de siste dagene. Jeg kan selvsagt ikke gå i detaljer på de ulike episodene, av profesjonelle hensyn. Opplysninger om enkelt skader, eller antall skader, går gjennom leder for skipatruljen.

Torsdag i forrige uke var jeg og geir med som oppservatører for en skredøvelse i Hafsdalen. En videregående skoleklasse, røde kors, politiet og luftambulansen gjennomførte øvelsen. Etter øvelsen hadde vi notert oss mange punkt, og jeg tar sikte på å skrive et eget innlegg om denne øvelsen.

Ut over hverdagen i skipatruljen, har jeg brukt mye tid på å lære nye ting de siste dagene. Jeg har satt meg ned for å oppdatere meg på emner som:

Veilederrollen innen natur- og friluftsliv
Lover som angår friluftsliv
Lederskap innen friluftsveiledning (og generelt lederskap)
Fagplaner til ulike friluftslivsstudier
Skrivetekniske emner
Administrasjon for frilansere
Og litt til

De dagene jeg har hatt kveldskjøring har jeg også fått lest litt. Da går det i førstehjelp. 10 minutter lesing, og så en halv time på ski, mens en tenker gjennom det en har lest. Perfekt læringsstil for meg...

Prosessen med å finne ny jobb går sin gang. Jeg har sendt noen nye søknader, noe som er en tidkrevende prosess. Før jeg søker en jobb prøver jeg å danne meg et bilde av arbeidsgiver og stillingen. Deretter vurderer jeg om jeg passer til jobben, og om den passer for meg. Til slutt stiller jeg spørsmål om hva som er min motivasjon for å søke jobben.

Finner jeg at det er en stilling jeg ønsker, og jeg er kvalifisert for, må søknad skrives. Jeg tror ikke noen arbeidsgivere ønsker å bla gjennom bunker med masseproduserte søknader, så for hver stilling skriver jeg egen søknad. Til nå har jeg benyttet meg av en standard CV (egenprodusert, men lik for de fleste stillinger), men har planer om å utarbeide en ny. Jeg vil at Cven bedre skal få frem særlig relevant kompetanse og erfaring.

Glemte jeg forresten å nevne at jeg også er rimelig snufsete og syk for tiden?

Det har sikkert skjedd mer også disse siste dagene, men nå tror jeg at jeg kjeder deg. Jeg kommer tilbake med mer fornuftig innhold når nesen slutter å renne, og hodet flommer over av kreative tanker igjen.

Vinterferie

2010-02-26T23:16:00.000+01:00

Det blir lite ferie for skipatruljen i vinterferien. Det startet med innrykk av dansker i uke 7. Så kom østlendingene i uke 8. Og nå stålsetter vi oss for innrykk av bergensere i løpet av helgen og neste uke.

Stor sett har det vært rolige forhold de siste ukene, tatt i betraktning alle feriegjestene. Noe har det imidlertid vært å henge fingrene i, og i enkelte perioder har det vært rimelig hektisk. På det travleste har vi knapt rukket å bære en skadet inn på skadestuen, før en av oss har hektet tak i pulken for å rykke ut på neste skade. Intense timer, som kanskje blir fulgt av en hel dag uten at noe skjer.

Jeg trives godt i jobben som skipatrulje. Arbeidsoppgavene er varierte, og en lærer noe nytt hele tiden. I løpet av en dag kan vi være ute 7-8 timer på ski, mens vi utfører ulike oppgaver. Ved alvorlige skader ser vi hvordan hele helseapparatet fungerer sammen. Alt fra skipatruljens første asistanse, via AMK, ambulanse, luftambulansen, og til vi får tilbakemelding på skadeomfang og videre behandling fra lege.

Behandling av skader er en viktig del av jobben. Men selvsagt, og heldigvis for gjestene, er det ikke dette vi bruker mest tid på. For det meste er vi ute i løypene og svarer på spørsmål, sjekker at sikringer og merking er tilstede og ser til at alle har en fin dag.

Ofte opplever vi også at ikke alle har like stor respekt for alpine skivettregler, eller merking i bakken. Spesielt irriterende kan det være når sperringer er revet ned. Disse er gjerne satt opp slik at ikke folk uforvarende skal kjøre inn i heistraseen, eller utfor høye kanter. Noen mener imidlertid det er moro å hoppe utfor kanter, og krype under nett. Da ender det gjerne med at merkingen blir revet ned, og nybegynnere kan være uheldige å skade seg unødvendig.

Bildet viser nett som skal hindre folk i å kjøre fra nedstigningen av skålheisen og ned i avstigningen til Arne 1 trekket. Sukk, frem med drillen, og så setter vi opp nettet igjen. Enda en gang. 3 gang denne dagen...

Blanke ark

2010-02-13T22:23:00.003+01:00

Det er ikke alltid jeg er like god kompis med data og slikt... Her om dagen skjedde det som en så ofte leser om. Datamaskinen krasjet. Fullstendig!

Heldigvis hadde jeg tatt backup av alle filer på en ekstern disk. For en stund siden... Jeg oppdaget at rutinene har sviktet litt. Bilder som er knipset etter november 2009 er borte. Ca 500 "blinkskudd". Dokumenter har jeg vært litt flinkere med, men alt arbeid etter nyttår er borte.

Dermed er det å starte med blanke ark. De neste dagene/uken får jeg jobbe med å venne meg til norsk tastatur, og forsøke å få skrevet ned det jeg husker.

Ellers er vinterferien begynt for danskene. Det er mange folk i bakken, og solen skinner. Det er herlig å kjenne årets første varmende solstråler, etter lange perioder med streng kulde i vinter.

Telemarkteknikk: Bevegelsesglede med løs hæl

2010-02-10T18:15:00.002+01:00

For femten år siden oppdaget jeg gleden med løs hæl. Plutselig var ikke fjellet lenger et sted der en studerte kartet for å unngå bratte heng. En helt ny verden av frihet og bevegelsesglede åpnet seg opp. Eller som amerikanerne sier: ”Free your heel, free your mind”.

I magasinet Friluftslivs vinterspesial har en av mine artikler har funnet veien fra skjermen til sidene i bladet. Tittelen er ” Telemarkteknikk: Bevegelsesglede med løs hæl”. Artikkelen er på to sider, og inneholder blant annet 10 enkle tips til hvordan man kan lære/utvikle telemarkteknikken.

Da er det bare å sette i gang med puggingen. Kom deg ut i hengene, og ha det moro med løs hæl!

Hva gjør en skipatrulje?

2010-02-06T21:16:00.001+01:00

”Hva jobber du med?”
”Jeg står på ski jeg...”
”Ja,men...,man kan vel ikke leve av å stå på ski?”

Når vi sitter i heisen skjer det ofte at vi blir spurt om hva skipatruljen egentlig gjør. Det skjer også at andre spør om hva vi egentlig får betalt for, bortsett fra å stå mye på ski.

Det må innrømmes at jeg liker å nevne at vi får betalt for å stå på ski, om noen spør om hva jeg jobber med. Likevel, en skipatrulje gjør litt mer enn bare å stå på ski. Kjernen i skipatruljens hverdag er å bidra til at våre gjester har en så fin og trygg dag i bakken som mulig.

Blant ansvarsoppgavene er:

Hjelpe, veilede og svare på spørsmål gjestene måtte ha
Sikkerhet i anlegget
Merke og sikre løyper ved hjelp av nett, polstringer, skilt, og lignende
Vurdere snø- og værforhold
Ta hånd om skader

Kort sagt så behandler vi skader, er ansvarlige for sikkerheten i bakken, og bistår gjestene slik at de får et best mulig opphold i skianlegget.

Og så står vi mye på ski da. Ca 130-150 timer i måneden (man må jo ha matpause og en kaffekopp en gang i blant...).

Snøskred i alpinanlegg (noen tips)

2010-01-31T16:26:00.007+01:00

Jeg innrømmer å være en ”skrednerd”. Snøskred er fasinerende. Samtidig er de enorme kreftene som kan utløses av noe så lett som snø skremmende. Skrekk scenariet er å bli begravd under flere tonn med snø, som raskt blir hard som betong.

Det er umulig å kunne si med 100 % sikkerhet når skredet kommer. Kreftene som påvirker snødekket, og hvor mye ekstra belastning som skal til før det løsner er et ekstremt komplekst samspill. Imidlertid finnes det noen faresignaler en bør være oppmerksom på, og en rekke faktorer som påvirker skredfaren.

Ofte leser en om skred utløst i, eller i umiddelbar nærhet til alpinanlegg. 2. juledag omkom en skikjører 300 meter fra skiheisen i Raulandsfjell Alpinsenter. Her på Geilo har offpistkjøring ved flere anledninger utløst mindre skred. Senest i dag ble to personer tatt av skred ved Bjorli skisenter. Ved Harpefossen skisenter ble det i dag bestemt å stenge skisentret pg. skredfare.

Typisk for slike ulykker er ofte at varsling om skredfare blir ignorert, eller at de som utløser skredene ikke har kunnskap om hvordan en oppfører seg i skredfarlig terreng. Ved ulykken i Rauland, ble alt gjort feil. Det var første finværsdag etter stort snøfall med sterk vind. Skikjøreren kjørte alene, hadde ikke med utstyr for kameratredning i skred. Det var også varslet om stor skredfare (faregrad 3), og tydelige faresignaler som drønn i snøen var tilstede.

Tydelige faresignaler.
Er noen av de følgende tegn og signaler tilstede bør du ikke begi deg ut i terreng over 30 grader:

Naturlig utløste skred. Ser du at det har gått skred i området, tyder dette på at snødekket er meget ustabilt, og at det skal liten belastning til for å løse ut et skred.
Drønn i snøen. Drønn i snøen kommer av at snødekket ”setter seg”. Det tyder på svake lag nedover i snødekket, som kollapser, for eksempel som følge av vekten av skikjører. I bratte hellinger, kan dette være nok til å løse ut et skred.
Sprekker i snøen. Ser du sprekker i snøen, eller observerer at snødekket sprekker rundt skituppen, er det fare på ferde. Dette tyder på store spenninger i snødekket, og belastningen av en skikjører kan være nok til å utløse spenningene, med et skred som resultat.

I de tilfeller hvor du observerer noen av de tydelige faresignalene, anbefales det å finne frem spaden. I et sikkert område kan du grave en snøprofil, og studere de ulike lagene. Dette er god læring. Ved å se på lagene, og tenke over hvordan været har vært den siste tiden, kan du lettere kjenne igjen faresignaler ved en senere anledning.

Noen tips til vurdering av skredfaren.
Her er noen få faktorer en bør tenke på når en vurderer skredfaren. Dette er ikke en fullstendig liste, men kan være et greit utgangspunkt:

Bratthet. De fleste skred løsner i hellinger over 30 grader. Statistisk sett er det størst fare rund 38 grader.
Himmelretning. Den dominerende vindretningen i området vil føre til at det samler seg mye snø i le sider. Dette kan igjen gi store spenninger, og vil naturlig nok være de sidene der skredfaren er størst.
Siste snøfall. Jo lengre tid det er siden sist snøfall, jo mer stabilt er snødekket. Store snøfall vil gi større skredfare, og gjerne ta lengre tid å stabilsere.
Vind. Etter dager med vind, vil det bli transportert mye snø. Dette øker skredfaren. Selv om snødekket virker hardt og solid, kan det være store spenninger, som kan løses ut ved ekstra belastning.
Temperatur. Snødekket stabiliserer seg raskest ved temperaturer mellom -8 og 0 grader. Ved lave temperaturer, kan det ta meget lang tid før snødekket stabiliserer seg!
Temperaturøkning. Om temperaturen øker, fører dette til at snødekket blir mer ustabilt.
Snølag. Kjennskap til ulike typer snø, og hvordan lagene binder seg er et omfattende emne. Uten å gå i detalj, kan det navnes at overflate rim, og isskare under et snølag fører til ekstremt stor skredfare. Overflate rim er et svakt lag, som danner seg i kalde perioder. Det anbefales å lese om dette, om en har interesse for å kjøre bratt på ski!

Andre tips

Kameratredning er den beste hjelpen, og en bør derfor være minst to personer når en kjører bratt.
Ha med sikkerhetsutstyr. S/M utstyr, søkestang og spade bør alltid være med! Avalung og andre hjelpemidler bør vurderes om en driver mye med offpistkjøring.
Kjør en og en i bratte heng.
Stopp aldri i potensielt skredområde, eller i utløpsområde. Kor ut til siden, og vent på nestemann.
Løser en ut skred, bør en prøve å kjøre ut til siden. I forkant av nedfarten, bør en derfor ha tenkt gjennom hvor en kan kjøre ut, og i sikkerhet. Skredet får raskt opp stor fart, og en klarer IKKE å kjøre fra et skred.

Boken ”skredfare” av Markus Landrø anbefales på det sterkeste. Denne kan bestilles fra Bokkilden.

Skrivepause/skrivekløe (Dagene går, snøskred, ting skjer)

2010-01-27T23:15:00.002+01:00

De siste par ukene hard et blitt lite skriving. Jeg har tatt meg en liten pause fra bloggingen, og prioritert et par andre prosjekter i stedet. Det vil si å se etter jobb, og lage notater for et par artikler.

De siste dagene i skipatruljen har vært relativt rolige. Det har blitt noen småskader å behandle, og noen mer alvorlige. Været har holdt seg stabilt perfekt: temperaturer mellom -10 og -15, med enkelte dager med fjærlett puddersnø.

I dag opplevde vi en rask temperaturøkning til rundt nullgrader, med litt fuktig snø i luften. Vinden tok seg også opp, og de mest utsatte stolheisene måtte ha seg en liten pause på morgenen. Etter noen timer sank temperaturen igjen noen grader, og solen kom frem. Vinden løyet til 10-15 m/s, så mye snø ble transportert langs bakken i løpet av dagen.

Resultatet er at vind og snøtransport, kombinert med puddersnø og et tynt lag fuktig snø har øket skredfaren betraktelig. Avhengig av hvordan været utvikler seg, vil den nok holde seg høy de neste dagene!

Tar en med i vurderingen at det var relativt utstabilt snødekke fra før, bør en være forsiktig med å bevege seg inn i terreng over 30 grader om en ikke er kjent, og har foretatt en grundig vurdering. I forrige uke ble det løst ut et skred utenfor anlegget. Skredet var ca 50 meter bredt, og bruddkanten gikk helt ned til et islag nede ved bakken. I bunn av skredet var snømassene over 2,5m (lengden på sondestangen). Heldigvis gikk det bra med de tre erfarne skikjørerne som var involvert.

Av nyheter uten ski på beina, så har jeg startet prosessen med å finne jobb/oppdrag for barmarkssesongen.

Jeg jobber også med 1-2 guider/historier som forhåpentligvis ender opp som frilansbidrag i de tiltenkte friluftsmagasinene. Det er de to første historiene i et prosjekt jeg jobber med, som går på lange turer (turer med varighet på over to uker).

Det vil med andre ord bli en del skriving fremover. Muligens legger jeg ut noen notater fra artikklene jeg jobber med, jobbsøknader og forespørsler skal sendes og bloggen oppdateres. Jeg må vel også se til å fikse den irriterende buggen i grafikken (noe som vil si litt CSS koding).

Skrivekløen, eller i det minste planene om hva som skal skrives fortsetter. Det er nå to måneder siden vi hadde skipatruljekurset, og det er tid for å repetere. Jeg er tross alt lærer (friluftsveileder), og påstår at repetisjon er et nyttig hjelpemiddel for å huske, og kunne noe...

Kanskje kommer jeg også til å skrive noen ord om hvordan det er å jobbe med friluftsliv/jobbe ute. Det er mange seriøse aktører i bransjen, men dessverre også veldig mange useriøse. Jeg har truffet på begge kategorier. Noen tips til den som ønsker å jobbe utendørs, og litt om hva en bør være på vakt for, kunne kanskje vært interessant?

Vær for øvrig på utkikk etter magasinet Friluftslivs vinterspesial som kommer i bladhyllene en av de nærmeste dagene. En av mine artikler har funnet veien fra skjermen til sidene i bladet. Detaljer kommer når bladet er ute i hyllene.

En dråpe i havet

2010-01-15T12:10:00.002+01:00

Etter en fredelig dag i bakkene, gir det litt perspektiv å lese i nettavisene om jordskjelvet på Haiti. Om det da ikke handler om forvillede nordmenn som har ferie (katastrofeporno med nordmenn involvert selger jo mange aviser...).

De to siste dagene har jeg vært med på to skader i bakkene her på Geilo. I går var det en engelsk turist som hadde slått hode/nakke mens hun var ute på snowboard. I dag hadde vi en litt mer alvorlig skade på ski. En ung gutt hadde falt på et hopp, og hadde smerter i rygg, samt hostet blod.

Disse to var heldige. Markus var først på plass hos dagens uheldige skiløper, mens jeg kom et halvt minutt senere med pulken. Raskt var pasienten undersøkt, stabilisert på backboard, og gitt oksygen. Så kunne vi transportere pasienten ned til skadestuen, hvor lege ventet. Samtidig som vi var fremme på skadestuen, ankom også luftambulansen. Det hadde kanskje tatt 15 minutter fra den uheldige falt på ryggen. Etter litt behandling på skipatruljens skadestue, kunne han flys med luftambulansen til nærmeste sykehus for videre undersøkelse og behandling.

Jeg sier disse to var heldige. Selvsagt er det kjedelig å skade seg på ski. Men samtidig hadde de begge hatt muligheten til å ta seg fri en dag, eller en uke i januar for å stå på ski. Når så uhellet er ute, får de raskt god behandling, uten at det mangler på resurser.

Så enkelt er det ikke for jordskjelvofrene på Haiti. Infrastruktur og sykehus som fra før har begrensede midler, er skadd i skjelvet. Verdens nødhjelps apparat er satt i gang for å bidra til å lette situasjonen noe. Et nødhjelpsapparat som for en stor del er avhengig av frivillige bidrag.

Da jeg logget meg på Facebook, la jeg merke til at flere av mine venner hadde gitt noen kroner til Røde kors, og oppfordret andre til å gjøre det samme. Eller som de skriver selv:

Jon Peisen Joranger he som dei fleste nordmenn i arbeid god økonomi og oppfordra dermed meg sjøl og alle mine venna på facebook om å gi 300 kroner til jordskjelvoffera på Haiti.

Cecilia Elisabeth Strøm har gitt 500 kroner til nødhjelp på Haiti. Gjør det du også!!!

Ønsker du å bidra, kan du klikke på bildet under for å gi noen kroner til Røde kors. Ønsker du å bidra på lengre sikt, kan du registrere deg som nødhjelpsgiver.

Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på at om du klikker på linkene ovenfor, så er du samtidig med på å støtte denne bloggen. Om du ikke vil støtte Vandringsmannen, men likevel bidra med noen kroner kan du benytte denne linken til Røde kors.

Jeg oppfordrer samtidig alle til å støtte Norsk Luftabulanse for det viktige arbeidet de utører!

Kalde dager i bakkene

2010-01-10T23:55:00.003+01:00

Det har vært en kjølig start på året for skipatruljen. Med temperaturer ned mot -34 om morgenen, har stolheisene stått noen dager. Skitrekkene (T-krok og skålheis) har derimot gått som normalt, så litt arbeid har det vært.

På slike dager gjelder det å dekke til all bar hud. Dette gjelder spesielt i ansiktet. Mens en står på ski, puster en ut fuktighet, som lett kan lede til en lokal forfrysning om en ikke dekker ansiktet.

En lokal frostskade vil si at huden fryser, noe som fører til skader i vevet. Faren for frostskader er tilstede om temperaturen er under 0 grader, og øker jo kaldere det blir.

Selv har jeg valgt å benytte en ansiktsmaske på de kaldeste morgenene. Jeg foretrekker de minste ansiktsmaskene, som har fleece innvendig, netting foran munn, og enkelt kan trekkes ned og benyttes som hals. En ting man imidlertid må passe på ved bruk av ansiktsmaske er kondens på innsiden. Tar en den av da, er huden fuktig, og en forfrysning kan raskt oppstå. Det samme gjelder selvsagt også ved bruk av bandana, buff eller lignende som en har foran ansiktet. Noen mener kuldekrem er et alternativ, det har jeg imidlertid ikke testet.

En av oppgavene til skipatruljen på slike dager er å veilede gjester, som tydeligvis ikke er tilstrekkelig beskyttet mot kulden. Siden det ikke har vært mange gjester i bakkene, har vi ikke hatt mange tilfeller. Noen ganger har vi imidlertid måtte gripe inn, og si noen diskré ord til enkelte foreldre.

De fleste skikjørere har vært fra noen utenlandske grupper, som ikke lar seg stoppe av litt kjølige forhold. For eksempel har vi hatt besøk av en stor gruppe engelskmenn. Erfaringen, og kunnskapen om fysisk aktivitet i temperaturer under -20 er varierende. Men med noen gode tips, og oppfordring om å ta hyppige pauser når de blir kalde, ser det ut til å gå bra.

Oppsummeringen er at det er ikke noe problem å nyte vinterdagene ute. Dekker en til bar hud, og tar hyppige pauser i varmestua, så opplever en vinteren på sitt aller vakreste. Når kulda setter inn, er lufta skarp og klar, og fargene ubeskrivelige.

De siste dagene har også temperaturen steget noen grader (om ikke like mye som i indre troms), så nå er stolheisene i drift igjen.

God nytt år

2010-01-02T19:37:00.001+01:00

Så er et nytt år i gang i bakkene her på Geilo. Jeg startet turnusen på nyttårsaften, så det har allerede blitt 2 dager på ski i år. 2 av 2, akkurat slik det skal være:)

Det har vært en del folk i bakkene, men med sterk kulde har det vært rolige forhold. Det har vært noen små skader å ta hånd om, som skulder, kne og halebein. Mest jobb har det vært i forbindlese med parkene, og personer som har vært uheldige på hopp.

Nå er det en arbeidsdag til, og så fri på mandag. Da er det tid for å oppsummere et innholdsrikt 2009, og se fremover mot hva som skal skje etter sesongslutt i skipatruljen.

Romjul i bakkene

2009-12-30T23:14:00.001+01:00

Med juleferien ble det litt mer folk og liv i bakkene. Det ble likevel en relativt rolig julefeiring for de fleste, uten for mange skader.

Det startet perfekt med snø fra juleaften til morgenen andre juledag. Til sammen kom det nærmere 50 cm med snø. Med temperaturer rundt -10 under snøfallet var det perfekte pudderforhold og myke løyper.

Kulde under snøfall har imidlertid sine bakdeler. Det tar tid før snødekket stabiliserer seg. For å øke skredfaren ytterligere, var det overflate rim i forkant, og etter hvert kom det en del vind, så snøtransporten var betydelig. 4. juledag satte vi derfor opp ekstra varselsskilt om skredfare i de få utsatte hengene på Geilo.

Ikke alle er like flinke til å lese... Etter å ha passert tre skilt, for å komme seg til henget, greide en skiløper å løse ut et mindre skred. Det gikk heldigvis godt, og skikjøreren ble ikke tatt av skredet. Vi observerte også en rekke tilfeller av uvettig kjøring av personer som tydelig ikke visste hva de holdt på med.

Skal en drive med bratt kjøring utenfor løyper, bør alle ha et minimum av kunnskap om å vurdere skredfare for å minimere risiko. Et skredkurs anbefales på det sterkeste!

Med flere folk i bakkene, ble det også mer å gjøre for skipatruljen. Det ble noen skader å behandle. Vridninger i kneet er en gjenganger, og antatte håndleddsbrudd er ikke uvanlig. I tilegg har det vært knekte fingre, kutt fra stålkanter, kragebensbrudd, osv.

Den mest alvorlige skaden kom etter at en nybegynner mistet kontrollen og traff en isklump med stor kraft. Den skadde var bevisstløs en periode, og hadde punktert lunge og andre skader. Med rask behandling med oksygen i bakken, og transport til videre behandling gikk det heldigvis godt, selv om det var kritisk en stund.

Hverdagen i skipatruljen

2009-12-27T21:00:00.001+01:00

En av skipatruljens oppgaver er å sjekke løypene hver morgen før anlegget åpner. Da kjører vi gjennom nedfartene, banker snø og rim av skilt og annen merking og setter opp lavfartsseil nederst. I parkene er det frem med spray og merke hopp og rails. Så tester vi nødstopper på heisene og justerer nett der det er nødvendig.

Etter at alt er sjekket, er det klart for en ny herlig dag i bakkene. Nypreparerte løyper ligger hver dag klare til å ta i mot skiglade gjester.

Vi i skipatruljen er tilstede i bakkene hele dagen. Noen ganger jobber vi med å utbedre merking og sikring, andre ganger kjører vi rundt og ser at alt er som det skal være. Vi svarer på spørsmål, og forsøker å hjelpe gjestene så godt vi kan med det meste.

Skulle noen våre så uheldig å skade seg, er vi raskt på stedet og yter profesjonell hjelp. Så langt i år har vi hatt alt fra forslåtte muskler, via sår og fingerbrudd til bekkenbrudd og hjerteattakk. Alle har fått god og riktig behandling.

Godt grunnlag

2009-12-27T20:45:00.001+01:00

I førjulskulda gikk snøkanonene for fullt og produsertre en god såle i løypene. Med et godt grunnlag av kunnstsnø, tegner det til å bli en lang og god sesong, med perfekte løyper.

En bivirkning av snøproduksjonen er at det kan være en kald opplevelse å sette opp merking og sperringer. Små ispartikler prikker på kinnene. Egentlig et ganske så vakkert syn i motsol.

Frostskader

2009-12-21T21:48:00.001+01:00

På kalde dager er det lett å pådra seg lokale forfrysninger. Kombinasjonen av å være fysisk aktiv i et øyeblikk, for så å sitte rolig i en heis fører lett til at eksponert hud blir farlig kald. I dag hadde vi nok en dag med temperaturer under -20 på morgenen.

På slike dager er det viktig å dekke til bar hud. Hjelm og briller dekker det meste av ansiktet. Kinnene og nesen blir gjerne stikkende frem, og er mest utsatt for forfrysninger. En enkel headover/buff er nyttig å ha. Et skjerf kan også gjøre nytten.

Et tips for å unngå forfrysninger i ansiktet på de ekstra kalde dagene er tyggegummi. Mens en tygger, beveger en musklene, og unngår å stivne.

En bør heller ikke glemme å sjekke jevnlig for hvite flekker. En hvit flekk på kinnet kan være starten på en forfysning. Ser du en hvit flekk, dekker du denne til med for eksempel hansken. Er ikke dette nok til å få tilbake normal farge, bør du ta av hansken, og varme opp med hud mot hud.

En liten advarsel til slutt! Hud som har fått en frostskade, er meget utsatt for en ny forfrysning! Har du pådratt deg en frostskade i bakken, på fjellet, eller andre steder, bør du derfor fjerne risikoen for en ny forfrysning. Det vil i praksis si å ta turen innendørs.

Og snart er kaffen klar

2009-12-20T22:26:00.001+01:00

Å justere polstringer og skuffe snø kan være slitsomt arbeid. En blir raskt både varm og svett. Da er det godt å ta en tur innom i bua til Gabor for en god kopp kaffe.

Etter en kort pause er det ut igjen for å fortsette jobben. Først blir det imidlertid et par turer i løypene for å se hva som skjer. Det blir mange høydemeter i lårene i løpet av en uke:)

Kjølige forhold

2009-12-18T22:22:00.001+01:00

Fredags morgen hadde kvikksølvet krøpet godt under -20. Termometeret utenfor skadestuen viste 24 kalde grader, så jeg tok på et ekstra lag ull.

Når temperaturene blir så lave må en vurdere om stolheisenene kan starte. Skulle det bli driftsstans på en stolheis, har en små marginer om det er kaldt. Det tar tid å tømme heisen, og faren for forfrysninger eller nedkjøling er tilstede. Oppstarten måtte derfor utsettes på morgenen.

I stedet kjørte vi opp med scooter, for å starte dagen. Vi startet med å sette opp noen sikkerhetsnett. Da jobben var gjort hadde kvikksølvet krøpet over -20, og alle heisene kunne åpnes.

Nok en strålende dag i bakken.

Soloppgang over Hallingskarvet

2009-12-15T22:08:00.002+01:00

Været og forholdene om dagen er perfekte. Skyfritt og mellom 5 og 10 kalde. Slike dager er det lett å ta en liten pust i bakken, og få med seg dagens første solstråler over Hallingskarvet.

Slike dager savner jeg ikke en ”komfortabel” innejobb. Livet på ski, hele dagen ute i frisk luft, er det jeg elsker. Glemt er kommersielle nisser med falsk skjegg og julestress.

Skicross i bakken, og litt ”drittsekk” arbeid

2009-12-14T23:35:00.001+01:00

Søndagens europa cupp i skicross ble avbrutt, og utsatt til mandagen. I stedet ble det trening i løypa på søndag. Dermed ble det en rolig dag på jobb på søndag. Rennet ble gjennomført på mandag, men da hadde jeg fri.

Det meste av dagen samarbeidet jeg med Martin i Kikkut området. Vi startet på å utbedre polstringer, og sette opp litt merking. For det meste var vi tilstede i bakkene, og så til at gjestene hadde en fin dag på ski.

Det ble også litt ”drittsekk” arbeid. Det er ikke alle som har like stor respekt for sperringer eller nett som er satt opp. Da en gruppe med snowboardere og jibbegnomer plukket ned sperrenettet, og ville kjøre inn i skicross løypa, måtte jeg sette opp nettet igjen, og be de kjøre en annen løype ned. De snudde, selvsagt etter å ha svart tilbake.

Ikke det at jeg ikke forstår de. Det er tross alt litt mer moro i parken, enn å skli ned blå løyper. Den kjedeligste delen av jobben er å være drittsekk...

Første og siste tur

2009-12-12T22:54:00.000+01:00

Livet i skipatruljen har kommet i gang. Den første uken har gått med til å bli kjent med alle rutiner og komme inn i jobben. Vi har justert polstringer, satt opp sikringer, sperret og åpnet bakker, behandlet skader, og selvsagt stått mye på ski.

Dagen starter normalt med å ta heisen opp, og se over bakkene før anlegget åpner. Og etter en lang og herlig dag i frisk luft, er det tid for å kjøre siste tur ned etter at det er stengt for dagen.

På fredagen startet det litt mer rett på. Siden det var FIS renn i bakken, var Markus på vakt en time tidligere. Så da jeg fikk på meg radioen, og kom rundt hjørnet, var allerede dagens første skade tatt hånd om, og klar til å sendes videre med ambulansen. Ikke en alvorlig skade heldigvis. Senere på dagen hadde vi to skader samtidig, i ulike bakker, som måtte behandles og fraktes ned med pulk.

I morgen, er det klart for europa cupp i skicross, så det blir spennende å se hva som venter.

Av mer trivielle ting, men like fullt kjedelige, har det vært litt kluss med kommunikasjonen. Dataen har hatt seg en liten virus infeksjon, som har resultert i heller dårlig brukervennlighet... Og for å gjøre det hele litt ”bedre” har kameraet kompaktkameraet (jeg har ikke mulighet til å ha med speilrefleksen på jobb), oppført seg heller merkelig. Det har kommet luftbobler under glasset fremst på objektivet (hvordan i alle???), og ca 1 av 3 bilder forsvinner et sted mellom utløserknappen og minnebrikken. Sukk!

Jeg håper å få orden på sakene etter hvert, slik at jeg kan få knotet ned regelmessige oppdateringer fra skipatruljen.

Skipatrulje, Geilo, Trening med pulk, og slikt

2009-12-02T23:37:00.000+01:00

Det har gått slag i slag den siste tiden. Så var det endelig tid for å fylle opp bilen, og starte opp. Etter en tur til Maura, flyttet jeg til Geilo for sesongen på lørdagskveld.

I vinter skal jeg jobbe i Geilo skipatrulje. Det startet med kurs på søndagen, og siden har det vært kurs 10 timer om dagen. Medisinsk del er ferdig, og i dag var det tid for å trene med pulk i bakken.

Kurset varer frem til fredag, og så er det klart for en sesong med ski under beina. Det blir oppdateringer etter hvert som ting roer seg litt.

Herlig å endelig få snø under skiene igjen!

Skal du gi bort strømper eller redde liv til jul?

2009-11-22T23:06:00.000+01:00

Hvorfor ikke bruke førjulstiden til å glede mennesker som har det tøft og trenger hjelp?

Røde kors har i disse førjulstider en nettside der du kan gi rene pengegaver, ulike Røde Kors artikler og spesielle julegaver som fra kampanjen "Snille barn". Du kan for eksempel velge å gi støtte i form av skolepakker til de som trenger det mest.

Klikk her for å gi med hjertet.

Ønsker du å bidra på lengre sikt, kan du registrere deg som nødhjelpsgiver. Hver eneste dag jobber Røde Kors og tusenvis av frivillige for å hjelpe mennesker i vanskelige og sårbare livssituasjoner.

Klikk her for å registrere deg som nødhjelpsgiver.

Mat på bål

2009-11-20T18:18:00.000+01:00

Det er mange ulike typer bål, avhengig av formålet. Til matlaging er små bål med mye glør best egnet. Små bål er enkle å kontrollere, og en kan justere varmen etter behov. Med glør, fremfor høye flammer unngår en også at det smaker brent.

Matlaging skjer over glør, ikke store flammer. Det er glo-haugen som skaper varmen som gir gode resultater. Derfor er det viktig å lage bål som fort gir mye glør. For å oppnå dette klyves veden i små kubber. Små kubber brenner fortest, og gir muligheten til å øke varmen om det er nødvendig.

Det er heller ikke uvesentlig hvilke tresorter som brukes til ved. Løvtrær gir mest kull, og dermed også gode glør som varmer stabilt og lenge. Gode tresorter kan være eik, ask, bjørk og rogn. Rogn og eik er blant de trærne som gir best glør og er meget godt egnet om for eksempel skal bake poteter på bålet. Nåletrær som tørr gran og furu gir lite kull og glør, men lar seg bruke om en ikke har anen tørr ved tilgjengelig.

Å bygge fyre opp et godt bål til matlaging er enkelt

Stein som underlag til bålet gir god trekk, og ekstra undervarme
Avgrens bålet med en lav steinring
Fyr opp med tørre småkvister av for eksempel gran eller furu
Så snart kvistene tar skikkelig fyr, legges stadig større kvister/kubber på til bålet brenner godt
Når bålet brenner godt, bygges det opp en stor og luftig haug med klyvd ved
La bålet brenne til flammene roer seg, og det er en god glo-haug i bålplassen
Bruk en grein til å spre glørne, og bålet er klart til matlaging

Med et godt bål kan du for eksempel lage pinnebrød, eller prøve noe nytt.

Prosjekt: Mat ute

2009-11-17T22:01:00.001+01:00

Det nærmet seg lunsj, og jeg begynte å bli sulten. Fisketuren hadde startet tidlig på morgenen. I mange timer hadde jeg beveget meg opp langs elven, og fisket i små vann. Alt jeg hadde tatt med var fiskestangen, noen kroker og et par småting. Sulten gnagde, men jeg hadde ikke tatt med matpakke.

Jeg vurderte å gå tilbake til leiren, da en ørret brått tok sluken. Maten var sikret. Selvsagt hadde jeg ikke tatt med stekepanne, eller noe annet til å tilberede fisken i. I lommen lå imidlertid en tube Wasabi. Fisken ble raskt skåret opp i tynne strimler, og snart var det tid for å sette seg ned og nyte litt rå fisk. Så fersk sushi får du neppe på den fineste restaurant.

Jeg våger påstanden om at alt du kan lage på kjøkkenet, kan du også lage ute med litt fantasi. For å trekke påstanden litt lenger, så mener jeg du kan lage mat ute, som det ikke er mulig å lage på et normalt kjøkken. Kokeplatene erstattes med bål, primus eller stormkjøkken. Stekeovnen erstattes med en 7 steins ovn. Gassgrillen kan ikke måle seg mot gode glør fra bålet. Legg så til kokegrop og de friskeste råvarene du kan tenke deg.

Jeg har prøvd litt forskjellig matlaging på tur. Noen ganger har det gått bra. Andre ganger har ikke alle vært like fornøyde. Erfaring samler en seg uansett for hvert forsøk. Jeg har lyst til å eksperimentere mer, og samle sammen noen oppskrifter for enkel matlaging ute.

Prosjekt er en liten tjuvkikk på kladder/skisser til prosjekter jeg jobber med. Disse kan utvides, tilpasses, eller glemmes, alt etter behov og interesse.

Bachelor friluftsliv: Pensum

2009-11-12T20:01:00.002+01:00

En liten oversikt over pensum ved Bachelor Friluftsliv ved Høgskulen i Sogn og Fjordane 2007-2009. Deler av pensumet var tileggsresurser eller egendefinert.

Studiet gir undervisningskompetanse i grunnskole, videregående skole og folkehøgskole. Videre gir studiet grunnlag for å jobbe med friluftsliv innen frivillige institusjoner, helse- og rehabilitering og den naturbaserte reiselivsbransjen.

Emner i studiet er: Friluftsliv bre/fjell og naturkjennskap, Friluftslivspedagogikk, Friluftsliv vinter, Friluftsliv, kultur og samfunn, Friluftsveiledning og klatring og Bacheloroppgave

Generelt:

Villmarksboka
Friluftsliv - under åpen himmel året rundt
Innføring i klatring
Breboka: Håndbok i brevandring
Skredfare: Snøskred, risiko, redning
Overleve på naturens vilkår
Med kart, kompass og GPS
Når uhellet er ute: Kameratredning i klatring
En historie om klatring i Norge 1900-2000
Skiidrett før Sondre: Vinterveien til et nasjonalt selvbilde
Friluftsliv i vinterfjellet
Vinterfriluftsliv (kompendium HISF)

Naturkjennskap:

Dyr og planter i fjellet
Brelære
Geologi og landformer i Norge
Exercise Physiology: Energy, Nutrition & Human Performance.
Human Physiology: The Mechanisms of Body Function
Botanikk/ vegetasjonsøkologi (kompendium HISF)

Friluftsveiledning:

Veglederen: Et festskrift til Nils Faarlund.
Effective Leadership in Adventure Programming
Læreplanverket for den 10-årige grunnskulen (L-97)
Kunnskapsløftet: læreplan for grunnskolen og videregående opplæring
Lærerens verden
Elevens verden
Friluftslivsveiledning (kompendium HISF)

Uteskole:

Barn i friluftsliv: Om verdifult friluftsliv
Lag en naturleikeplass: prinsipper og praktiske ideer
Lek og lær – i allslags vær: Naturopplevelser for livet
Nærmiljøet som klasserom: Uteskole i teori og praksis
På Naturleikeplassen

Naturbasert turisme:

Friluftsliv under forandring: En antologi om fremtidens friluftsliv.
Turisme: Fenomen og næring
Turisme: Tradisjon og trender
Naturbasert turisme
Naturbasert turisme (kompendium HISF)

Metode:

I tilegg bestod pensum av ulike nettresurser

Les mer om Bachelor studiet

Skoften

2009-11-10T23:51:00.002+01:00

Det er ikke mange fjell som har egen nettside. Med sin beskjedne høyde, stiller ikke skoften i samme klasse som Kirketaket (som også har egen nettside). Utsikten derimot er i toppklassen. Så er da også slagordet ”Kort vei til god utsikt”.

På en liten luftetur fra kontorarbeidet, tok jeg turen opp på Skoften. På toppen traff jeg på Skoften entusiast, og ildsjelen bak nettsiden Eivind Kringstad.

Eivind har sammen med andre ildsjeler stått i spissen for å tilrettelegge for en opplevelsesrik tur til toppen. Stien har blitt til Skoften natursti, med oppgaver underveis. Blir en sliten kan en ta en pause underveis i hiet. Rundt hiet er det også en flott lekeplass, som mange små (og noen store) setter pris på som en avveksling fra å bare gå oppover.

I dag var Eivind oppe med bensin, som skal brukes til aggregatet som driver juletreet i advent/jule tida. Lysene kan ses fra store deler av Fræna kommune.

Hiet

Eivind og medhjelpere har båret opp materiale på ryggen, og snekret opp en åpen bu. I hiet er det plassert alt en trenger for å koke opp en kopp kaffe eller te. Der er det Gassbrenner, Vanndunk, kopper og både kaffe og te. Et kjekt sted å sette seg ned med matpakken om det er vind på toppen. Kanskje vanker det også en og annen overraskelse som noen har lagt igjen i hiet...

Skoften høyfjellshotell

Langs stien er det med ujevne mellomrom plassert ut fuglekasser. Fuglenes hotell har romnummer, som noen ganger forteller hvor høyt over havet en er. Her kan en hele våren og forsommeren følge med på fuglenes liv.

Hvilebenker

Skoften er en tur for alle. Ildsjelen har selvsagt også tenkt på at det noen ganger kan bli slitsomt å gå opp bratte bakker. Benker der en kan hvile beina, er satt opp på gode utsiktspunkter. Siste tilskudd er jubileumsbenken, som Eivind kunne fortelle at Einar hadde båret opp på fem turer på samme dag.

Andre tilrettelegginger

Det er plassert ut tau til å holde seg i opp de bratteste bakkene. På de våteste partiene er det lagt ut klopper og små broer. Ved start finner du ett oppgaveark, som skal løses på ulike poster langs stien. Tiltakene er populære, det viser besøkstallene. Toppboka har så langt i år nesten fått 7500 navnetrekk.

Turdagboka

2009-11-10T21:52:00.002+01:00

Hva som er underlig?

Å skrive i en liten bok, som om noen vil lese den, men så lukke den inn under lås og slå. Eller å publisere dine tanker om tilfeldige emner, for hele verden til å lese - som om noen skulle bry seg?

Ingen av delene.

Jeg har som regel en notisbok med på tur. Det blir mange små notater, som etterhånden forsvinner. Løse ark blir ryddet bort, og tanken tenkt på ny, eller aldri fullført. I turdagboka havner noen av smulene, så er de samlet et sted. Det blir stort sett løse notater; frie tanker uten organisering eller rekkefølge, og en del skrivefeil - tenkeskriving, den kreative delen av enhver tekst.

Turdagbok blir gjerne oppdatert på bloggen ved hjelp av mobiltelefon under turer. Mobilens ordliste har nok mer enn en gang satt sitt preg med underlige kombinasjoner av ord.

Turdagboka.
Små notater i situasjoner du finner fascinerende, inntrykk av en person som er helt spesiell eller beskrivelsen av din egen glede, frustrasjon eller sorg, kan bli til små dokumenter du vil få stor glede av senere.
Pauls Planet

Turdagbøker:

Alle innlegg merket turdagbok
Diverse turer
Gjeterliv
Bachelor Friluftsliv
Norge på langs (del 1)

November klatring

2009-11-10T21:13:00.001+01:00

Tusenvis av mennesker samlet seg i gråværet i Oslo, eller satt inne foran fjernsynet, og så på at 22 andre hadde det moro på en gressplen. Det har visst vært kuppfinale. Kampen fikk jeg imidlertid ikke med meg. Jeg foretrekker å ha det litt moro selv. Og når november viser seg frem fra sin beste side, er det bare å finne frem klatreskoene.

Søndagen reiste jeg og Arjan en tur til Ravnfloget. Det ble en perfekt dag i veggen, med strålende sol og klatring i T-skjorte. Vi holdt på noen timer i ”kursveggen”(?), for å klatre litt på led.

Julneset

Uka før var det også en liten klatretur. Da utforsket vi Julneset, etter å ha hørt rykter om at en vegg nede ved sjøen var boltet. Vi fant frem til veggen, mellom tyske bunkerser og prøvde oss frem.

På Julneset er det boltet 2 ruter. Det er også en rute som er boltet i øverste halvdel. Jeg er ikke kjent med graderingene. Ruta til høyre følger en grei linje, og er ikke utfordrende før i toppen. Ruten i midten er en fin svarute, som krever sitt av balanse og teknikk.

Ruten som er boltet i toppen ble ikke prøvd, siden denne var meget våt. Denne har tilsig av vann, og vil sannsynligvis tørke sent etter regn.

For å henge opp topptau kan en bruke de solide furutrærne på toppen til å rappelere ned. Husk å ta med slynge og 3 skrukarabinere til toppanker

Den boltede veggen på Julneset er et fint sted med grei klatring. Turen kan gjerne kombineres med litt vandring mellom de gamle tyske bukersene, og en hyggelig matpause ved bålet i fjæra..

Et umulig bilde

2009-11-08T00:29:00.001+01:00

Jeg ser for meg bildet klart og tydelig. Bildet som fanger stemningen på tur. Et bål lyser opp i natten. Rundt flammene sitter en gruppe venner, eller en ensom vandringsmann som hviler ryggen mot en solid gammel furu. På en stjerneklar himmel lyser fullmånen over fjellet.

I teorien er det 12 dager i året det er mulig å ta bildet. 3 dager i oktober, november, mars eller april, som er månedene da fullmånen kommer opp i riktig forhold til skumringen. 12 dager om en ikke tar med faktorer som skyer, vind, og lignende.

Jeg har forsøkt noen ganger...

Utfordringen er blant annet:

Tilstrekkelig lys til å få med fjellene, uten at månen eller bålet blir et hvitglødende punkt.
Nok lys fra bålet til å få skarpe bilder av det som er rundt.
Nok mørke til å lage et ”lukket” miljø rundt bålet.
Noen som gidder å sitte i ro ved bålet mens jeg springer rundt og tar bilder:P

Mulighet 1

Dagen før fullmånen tok jeg med sekken og kameraet og ruslet 5 kilometer inn til det riktige stedet. Da jeg fikk rigget opp kameraet, og skulle til å fyre opp bålet, kom skyene.

Dermed ble det noen timer med kaffepause ved bålet.

Mulighet 2 og 3

Kraftig vind gjorde det umulig å fyre opp bål på et fornuftig vis. Ellers bare noen skydotter som raste over himmelen.

For sent

Tre dager etter at det var fullmåne var forholdene perfekte. Bortsett fra at månen ikke var rund, og stod for lavt til å få det riktige bildet. I stedet tok jeg turen ut for å trene litt med innstillinger, for å være klar til mars.

Bildene ble tatt med 35mm og 55mm objektiv. For bildet burde jeg heller brukt kraftigere zoom for å få større måne. Stativet burde også stå høyere, slik at månen kommer høyere på himmelen i forhold til bålet.

Det er bare en måte å få til noe. Prøve, prøve, og fortsette å prøve til en lykkes.

På kontoret

2009-11-06T23:31:00.002+01:00

Jeg liker høsten. Luften er klar og kjølig. Stille dager hvor det er umulig å sitte inne og jobbe. Så jeg bytter ut kaffetrakteren med bål og kokekaffe. Notatblokken erstatter datamaskinen. Så er det ut på tur.

Det har blitt flere slike dager i det siste. Dager med enkelt friluftsliv. I sekken ligger svartkjelen, en kniv og litt mat. Alt en trenger for å flytte kontoret ut til bålet.

Kamera er selvsagt også med. Jeg forsøker å få til et bilde av en bålkveld med fullmåne og klarvær.

Arbeidsdagen blir lang på slike dager. En god stund etter at det har blitt mørkt er det tid for å reise hjem. Så starter etterarbeidet. Notatene blir skrevet inn på datamaskinen. Bilder skal ses gjennom, sorteres, forkastes eller redigeres.

Vandringsmannens Villmarksbrød

2009-11-06T10:33:00.003+01:00

Hvorfor ikke prøve med hjemmebakt brød på neste tur. Her er min enkleste oppskrift på villmarksbrød. Alt du trenger er et bål og en flat stein.

Du trenger:

1 kopp hvetemel
1 kopp maismel
2 ts bakepulver
Salt og sukker etter ønske og smak
Litt vann

Slik gjør du:

Bland mel og bakepulver godt (greit å riste sammen i en pose).
Slå i litt vann, og elt deigen. Ikke bruk for mye vann til å begynne med!
Del deigen i passe biter og rull den i hånden.
Klem ut tynne brød på ca 1/2 cm tykkelse.
Legg på en forvarmet stein.
Snu etter noen minutter

Tips:

Vær gnien på vannet, og ha heller i mer etter hvert, så du ikke ender opp med røre i stedet for deig.
Med litt erfaring ”vet” du når brødet er ferdig. Det skal være saftig i midten, og passe sprøtt ytterst.
Smaker meget godt med sesongens rørte bær, eller en kan ”jukse” med litt syltetøy.
For den avanserte villmarking kan egenprodusert sirup av for eksempel lønn eller bjørk være passende pålegg

Flere naturliv resurser

2009-11-05T23:31:00.002+01:00

Mellom skriving, småturer med kameraet og bålfyring, blir det gjerne en tur rundt om på nettet for å se hva som skjer. Tenkte jeg skulle legge til noen gode lenker til naturliv/survival listen.

Det er ikke lett å finne gode nettsteder eller blogger om naturliv. I Norge er de så godt som fraværende. Blant kurs tilbydere er det noen som reklamerer med overlevelseskurs eller lignende. Ingen av de jeg har sett fortjener denne beskrivelsen, men bør kalles for eventer...

De svenske bloggene og nettsidene er noen ganger av gledelig god kvalitet! Av engelsk språklige er de fleste som bruker tittelen Survival er mange like, og fokuserer ofte på militær survival. Jeg har ikke tatt med noen av disse på listen, siden de ofte mangler bilder.

Et minstekrav jeg stiller til en god og innformativ nettside eller bok er at det blir benyttet bilder. I bokhandelen finnes mange bøker med tegninger, men ingen bilder. Er det ikke bilder av det som beskrives, så stoler jeg ikke på teksten. Mye uten bilder har preg av å være ren fyll, som er konstruert som en god ide.

Naturliv handler ikke om mange og avanserte teknikker. Det skal være enkelt, og fungere. Til slutt handler det om kun en ting: Fungerer det? Diskusjon slutt!

Blogger

Nordic Bushcraft: Blogg på svensk og engelsk.
Kristoffer Clausens - En Vill Mann: Grei blogg, men litt sparsom på innformasjon.
Överlevnad.se: Blogg/nettsted med forum, artikler og en god oversikt over spiselige vekster.
Svenska Överlevnadssällskapets

Nettsteder

Svenska Överlevnadssällskapets: Kurs og utdanning innen overlevelse og naturliv
Ray Mears: Kurs, bøker og filmer om overlevelse og naturliv (Bushcraft)
Les Stroud
Primitiv.se: God side om stenalderens kunnskap. Lær å lage egen bue og verktøy.

Se hele naturliv/survival listen.

Kom gjerne med forslag til steder en kan finne Naturliv/Survival i ord og film.

Still spørsmål!

2009-10-31T08:09:00.001+01:00

Har du spørsmål til innhold på bloggen eller annet relatert? Da er det bare å rope ut, så svarer jeg så godt jeg kan.

Kom gjerne med kommentarer eller forslag til emner og historier du ønsker å lese på sidene.

Legg inn forslag eller spørsmål i kommentarfeltet under innlegget, eller send en mail til svartkjel@hotmail.com

Ser du ikke kommentarfeltet? Klikk på tittelen til innlegget

Bachelor Friluftsliv

2009-10-30T23:13:00.004+01:00

Sommeren 2007 startet jeg på Bachelor studiet i Friluftsliv ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, og avsluttet med Bachelorgrad i desember 2008.

Studiet gir undervisningskompetanse i grunnskole, videregående skole og folkehøgskole. Videre gir studiet grunnlag for å jobbe med friluftsliv innen frivillige institusjoner, helse- og rehabilitering og den naturbaserte reiselivsbransjen.

En liten oversikt over pensum

1. Studieår

Første studieår er felles med idrett.

2. studieår - B2

Friluftsliv bre/fjell og naturkjennskap (15sp)
Friluftslivspedagogikk (15sp)
Friluftsliv vinter (15sp)
Friluftsliv, kultur og samfunn (15sp)

Turer

Kanotur: 3 dager på Sognefjeorden.
Høyfjellstur: 4 dager på Sognefjellet.
Brekurs del 1: 5 dager i Jostedalen med tur på ulike brearmer.
Uteskole: 4 dager med naturlekeplass og undervisning på mellomtrinnet.
Elvepadling (veiledertur): 3 dager.
Vintertur: 6 dager på Reineskarvet.
Egenferd vinter: 5 dager i Stølsheimen.
Toppturer: 3 dager i Hurrungane.
Brekurs del 2: Jostedalsbreen på langs, 4 dager.
Praksis ved Nordfjord Folkehøgskule (bre og løssnøkjøring)
En rekke dagsturer og egentrening i Sogndalsområdet

3. Studieår - B3

Friluftsveiledning og klatring (15sp)
Bacheloroppgave (15sp)

Turer

Metodekrus klatring: 5 dager i området Gol/Hemsedal.
Naturbasert turisme: 3 dager i Nærøyfjorden.
Veiledertur: 3 dager som veileder på bre.
Klatring i Frankrike: 14 dager med klatring og aktivitetsturisme i Frankrike.
Bachelor oppgave: 5 dagers Survivaltur.
En rekke dagsturer og egentrening i Sogndalsområdet

Vi var fem studenter som tjuvstartet klatreturen til Frankrike med en uke buldring i Fontaine-Bleu.

Bacheloroppgaven ble skrevet sammen med Daniel Knoop. Tittelen på oppgaven var: Overleve på naturens vilkår -Fysiologi i en overlevelsessituasjon. For å fordype oss i emnet, gjennomførte vi en rekke laboratorietester før og etter en fem dagers tur, der vi ikke hadde med mat.

Om sidene

2009-10-30T23:11:00.003+01:00

Hei!

Mitt navn er Jan Erik Hansen, og jeg står bak bloggen Vandringsmannen.

Vandringsmannen har fungert som en turdagbok på nett, med enkelte lengre tekster/oppsummeringer siden 2005. Som turdagbok blir bloggen gjerne oppdatert ved hjelp av mobiltelefon under turer. Mobilens ordliste har nok mer enn en gang satt sitt preg med underlige kombinasjoner av ord.

Av tekstene på bloggen er noe saklig, mens annet er mer frie i formen. Jeg skriver også humoristiske friluftshistorier, som blander fakta, selvironi og en og god dose kreativ frihet.

Jeg forsøker å holde meg til emner jeg har mye erfaring med, som generelt friluftsliv, friluftsliv ved/på sjøen, survival, ski og toppturer. Samtidig er jeg en tilhenger av å prøve nye aktiviteter selv, og formidler gjerne erfaringene til en famlende nybegynner.

Kompetanse/erfaring

Min bakgrunn er relativt allsidig. Jeg er utdannet, og har jobbet som mekaniker, befal i forsvaret og allmennlærer. I desember 2008 var jeg ferdig utdannet natur-/friluftsveileder fra Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Frem til sommeren 2009 jobbet jeg som lærer, og valgte da å satse fulltid på friluftsliv, ved å kombinerer kortere og lengre engasjement med egne prosjekter. Sommeren 2009 jobbet jeg som tilsyn på utmarksbeite i Gratangen kommune, og vinteren 2009/2010 jobber jeg fulltid i Geilo Skipatrulje. I periodene der jeg ikke har fast engasjement jobber jeg med egne turer, skriver artikler og historier og tar på meg frilansoppdrag som natur-/friluftsveileder.

Kontaktinformasjon

Skulle dette tenne en liten nysgjerrighet, setter jeg pris på en tilbakemelding. Ta kontakt om du har spørsmål om bloggen, andre relaterte emner, eller ønsker mer innformasjon.

Jan Erik Hansen
E-post svartkjel@hotmail.com
Mob: (+47) 481 71 309

Gjeterliv: Oversikt

2009-10-27T17:38:00.001+01:00

Sommeren 2009 jobbet jeg som tilsyn i Gratangen kommune. Arbeidsdagen bestod i å være i fjellet, og føre tilsyn med dyr på beite. Hensikten med tilsyn/uro prosjektet var å begrense skadene fra jerv, rev, ørn og bjørn i området.

Vi registrerte, og dokumenterte noe tap på grunn av rovdyr, men tilsynet hadde en tydelig positiv effekt. Ved å tidlig registrere når rovdyr kom inn i området, var det mulig å iverksette riktige tiltak. Ved et tilfelle kom jeg over en sau tatt av bjørn en time eller to etter at det skjedde. Dermed var det mulig sette inn flere personer i det aktuelle området, og det ble ikke registrert mer tap på grunn av bjørn.

Jeg var flere ganger på sporet av jerv, ørn, gaupe og bjørn Mang en gang traff jeg rypemor, som forsøkte å lure meg vekk fra små forsvarsløse kyllinger. Ørneungene ble stadig modigere, og prøvde vingene for første gang. Stor ørret beit villig i nattetimene. Det ble mange uforglemmelige episoder fra livet som gjeter, noen har det blitt historie av:

Gjeterliv
God appetitt kan være en god ting, men kombinert med en stille innejobb er den litt malplassert. Tiden som lærer hadde satt sitt tydelige spor. Jeg var blitt feit! Så da jeg ble tilbudt jobb som gjeter, takket jeg ja, fylte bilen med alt av turutstyr. På toppen lirket jeg inn fire par solide sko. Så startet jeg opp og kjørte 1300 kilometer mot nord. Les mer...

Bamsemoms
Jeg hadde sneket med meg fiskestangen på tilsynsturen, og trodde jeg skulle få en rolig natt. Forhåpningene til fiskemiddag neste dag var store. At jeg skulle bli historisk, og nesten ende opp som middagsmat selv, var ikke i tankene da jeg snørte skoene og la i vei. Les mer...

Fakta om tilsynsprosjektet
I ansvarsområdet for tilsynsprosjektet har jerv og ørn tatt mest dyr de siste årene. Gaupe og rev har også blitt registrert som årsak til tap av dyr. I tilegg kom det bjørn inn i beiteområdet i 2008. Les mer...

Turdagbok
I løpet av sommeren la jeg ut turdagbok på bloggen, ved hjelp av mobiltelefonen (noe som alltid resulterer i underlige kombinasjoner av ord på grunn av ”ordboken” i telefonen, og varierende kvalitet på bilder tatt med ripete objektiv). Les turdagboken...

Bilder fra tiden som tilsyn
Et slideshow med bilder fra tiden som tilsyn. Se bildene...

Gjeterliv: Bilder

2009-10-27T11:45:00.000+01:00

Noen bilder fra tiden som gjeter i Gratangen

Gjeterliv: Fakta om tilsynsprosjektet

2009-10-27T10:00:00.000+01:00

Uro/Tilsynsprosjektet i Gratangen kommune er et samarbeid mellom Gratangen kommune og Fjordbotn- og Årstein sankerlag. I tilegg er det innvilget midler fra Fylkesmannen i Troms. Gratangen kommune har hatt det administrative ansvaret for prosjektet, mens sankerlagets medlemmer har organisert den praktiske delen.

Hensikten med prosjektet er å drive effektivt forebyggende og konfliktdempende tiltak for å begrense de skadene rovvilt forårsaker på husdyr.

I ansvarsområdet for tilsynsprosjektet har jerv og ørn tatt mest dyr de siste årene. Gaupe og rev har også blitt registrert som årsak til tap av dyr. I tilegg kom det bjørn inn i beiteområdet i 2008, og i 2009 var personell fra tilsynsprosjektet med på å dokumentere det første tilfellet av sau tatt av bjørn i Gratangen kommune.

Uro/tilsynsprosjektet varer fra starten av beitesesongen, og frem til sanking i august/september. I løpet av sesongen er to personer ute i beiteområdet som tilsyn. Ved behov blir tilsynet forsterket i en periode, eller i et bestemt område. I sesongen 2009 var flere personer ansatt som tilsyn, for kortere eller lengre perioder.

Gjeterliv

2009-10-27T08:00:00.001+01:00

God appetitt kan være en god ting, men kombinert med en stille innejobb er den litt malplassert. Tiden som lærer hadde satt sitt tydelige spor. Jeg var blitt feit!

Da Torbjørn Johnsen ringte, og tilbydde meg jobb som tilsyn i Gratangen, satte jeg opp et par gode grunner for å takke ja. Jeg ville komme i form, etter måneder med vaggende dovenskap. Det ville være nyttig for meg - jeg var ikke sikker på hvordan, men jeg var sikker. Så jeg bestemte meg for å gjøre det.

Mer overilt ringte jeg dagen etter og takket ja. Jeg pakket turutstyret og noen bokser med mat i bilen. På toppen lirket jeg inn fire par solide sko. Så startet jeg opp og kjørte 1300 kilometer mot nord.

Hver dag, enten på morgenen eller kvelden, smurte jeg matpakken og tok på sekken. Så kjørte jeg en kort tur, stemplet inn (slo på GPSen) og gikk opp på et bratt fjell. På et eller annet tidspunkt som behaget meg, vanligvis rundt klokka 12, satte jeg meg på en stein. Frem fra sekken plukket jeg matpakken og termosen, og undersøkte innholdet.

Så sa jeg smattende til meg selv, ”ost og skinke, favoritten min”, og ”mmm, kaffe, i dag også!”, og smilte fornøyd, ”Det beste jeg vet”. Så spiste jeg i tilfreds taushet, mens jeg tenkte på alle timene jeg tilbrakte inne i mitt forrige liv som lærer, når jeg kunne drepe for øyeblikk som dette.

Etter å ha spist meg mett pakket jeg alt sammen pent ned i sekken, og gikk videre til det var på tide å stemple ut og reise hjem.

Så en dag våknet jeg og trakk opp persiennen for å se hva slags vær det var ute. Svaret var: ikke noe særlig. Verden var full av regndråper og lave skyer. Jeg sukket, spiste frokost og trakk på regntøyet. Sommeren var brått over, og det var et kjølig drag i lufta.

For første gang i løpet av tiden som gjeter tok jeg på toppluen. Myrene stod gule av multe. De første oransje bladene var kommet på bjørka. I løpet av dagen lettet skyene og avdekket nysnø på fjelltoppene. Det var siste dagen av tilsynsprosjektet, og jeg hadde fått med meg tre sesonger i fjellet.

Den neste dagen gjorde jeg som fuglene. Jeg pakket sammen for sesongen, sa farvel til alle de hyggelige menneskene jeg hadde møtt, satte meg i bilen og kjørte 1300 kilometer mot sør.

Les mer fra tiden som tilsyn

“Crack climbing” på Flaket og beseiret av Stalin

2009-10-22T17:59:00.004+02:00

Det strålende høstværet holder seg, og dagene må nytes. Med varmende sol midt på dagen er klatrefeltene tørket opp. Slike anledninger må utnyttes. Så da Arjan ringte og spurte om jeg hadde tid til å bli med og klatre, var jeg ikke vanskelig å be.

Jeg elsker rissklatring! Dessverre er det ikke mange steder en finner overkommelig rissklatring. Dermed ble det å bryne seg på Drømmerisset igjen. På søndagen skyldte jeg på fuktighet i veggen, men nå var det ingen unnskyldninger.

Vi startet dagen på Flaket, med en oppvarmingsrunde på Omrisset, før offwith risset stod for tur. Arjan var raskt på med utstyret, og bandt seg inn i tauet før jeg fikk åpnet kalkposen. Av rettferdighetshensyn, fikk han starte moroa.

Oppvarmingen gikk greit, men så møtte Arjan ”veggen”. Etter et par forsøk, var det endelig min tur.

Hele hånden ble stappet inn i sprekken, og nevene jammet fast. Med en fot kilt fast, lirket jeg meg opp cm for cm til jeg helt uforberedt oppdaget at jeg var over cruxet.

Etter en liten pause, gjorde Arjan noen gode, og helhjertede forsøk, før det var slutt på kreftene. Jeg tok også noen flere turer opp ruta, før vi flyttet oss til midtre del av Baksida.

Jamming i Offwith riss er slitsomt. Med beskjeden utholdenhet i klatremuskulaturen, var det beskjedne prestasjoner på de neste rutene. Arjan gikk opp første del av Inga framitd, før det var tomt. Jeg måtte se meg beseiret av Stalin. Fingrene ville ikke samarbeide med hodet, og jeg skled av. Herlig!

Ruter:

Omrisset 4+
Drømmerisset 6
Inga Framtid 5+
Stalin 6

Deler av:

Drømmeeggen
Drømmeveggen
Trotski

Klatring med historiske innslag

2009-10-18T22:07:00.003+02:00

Ravnfloget: Baksida – Flaket. ”Korte ruter med forskjellig vanskelighetsgrad. Lett å henge opp topptau ved å klyve rundt på venstresida til rappellfestet”. Står det skrevet i ”Klatrefører for Molde & omegn. Jeg mistenker fjellgeiten Iver Gjelstenli for å ha en penn med i formuleringen ”Lett ... klyve rundt”.

I dag glimtet det til med sol og gode forhold for en klatretur. Bare så synd at tauene til å dra opp topptau med var nede da Knut Erik og Arian kom til Flaket. Jeg kom noen minutter senere, og så to karer sitte med kaffekoppen og vurdere. Vi var enige om at det skulle bli klatring, men ikke hvordan vi skulle få det til.

Det endte med at vi måtte hente inspirasjon fra pionerene i norsk klatrehistorie. Bruk av fremspring, steiner og kropsforankring. Førstemann faller ikke, og det gjør absolutt ikke andremann heller!

Med en stor kamkile til disposisjon, kravlet Knut Erik noen meter opp, og kilte kroppen fast i en sprekk. Så fulgte jeg etter. Repeter. Omsider kom vi opp, og hektet inn kuhalen før tau ble festet i ankeret, og klatringen kunne starte.

Klatringen var fin, til tross for temperaturer i nedre område og tilløp til neglesprett. Vi startet med omrisset: 4+, og prøvde oss på drømmerisset: 6 (bilde 1). Toppen på drømmeeggen: 6+ (bilde 2) ble også avlagt et besøk.

Ingen av oss kom opp drømmerisset i dag. Enten har jeg blitt tyngre i ræva i det siste, eller så får forholdene ta skylden. Offisielt golder jeg på forklaringen om at vannsig inne i offwithrisset var årsaken:P

Ruter på Flaket:

Omrisset (4+)
Drømmeeggen (6+) - Boltet unntatt i toppen
Drømmeveggen (7) - Boltet unntatt i toppen
Drømmerisset (6)
Ræva (4+)

Innspirasjon: Lars Monsen - Nordkalotten 365 gratis

2009-10-12T19:23:00.001+02:00

Lars Monsens Nordkalotten 365 passet ikke på listen som ble lagt ut i går. Serien fortjener likevel å bli nevn, som en god inspirasjon for den som er glad i friluftsliv og lange turer.

For den som ønsker å se serien i full kvalitet kan den også lastes ned som torrent. NRKbeta har lagt ut serien med direktelinker til torrent-filene på nettet. (Linken tar deg til NRKbeta sin side med linker til filene).

Serien er tilgjengelig som Nett-TV på nrk.no, eller DVD med ekstramateriell for den som vil ha ”det ville ekstra”.

Fildeling ved hjelp av torrent har fått mye negativ oppmerksomhet, spesielt i forbindelse med Piratbay. Fildeling er imidlertid fullt lovlig, under forutsetning av at det ikke er piratkopierte filer. Et tips for å sjekke om det er lovlige filer er å sjekke hvem som har lagt de ut. Sjekk for sikkerhetsskyld på nettsidene til de som har lagt det ut, for å være sikker på at det ikke er noen som gir deg ut for å være rettighetshaver.

Survival og naturliv i ord og film

2009-10-11T21:28:00.009+02:00

Denne listen over noen relevante Bøker, nettsider, TV serier og filmer er ikke endelig. Den vil bli oppdatert etter hvert som jeg kommer over relevante og gode kilder. Ray Mears, Les Stroud og flere har også episoder som handler om for eksempel ørken og jungel. Siden disse ikke er så relevante for norske forhold, er de ikke tatt med.

Et minstekrav jeg stiller til en god og innformativ nettside eller bok er at det blir benyttet bilder. I bokhandelen finnes mange bøker med tegninger, men ingen bilder. Er det ikke bilder av det som beskrives, så er ikke teksten mye verdt. Mye uten bilder har preg av å være ren fyll, som er konstruert som en god ide.

Kom gjere med forslag til steder en kan finne Naturliv/Survival i ord og film.

Bøker

Overleve på naturens vilkår
Øverlevnad: Svenske armeens håndbok tilgjengelig som e-bok
Overlev under alle himmelstrøk: Ikke av de beste, men noen gode tips.
Ville planter til mat og glede

Blogger

Nordic Bushcraft: Blogg på svensk og engelsk.
Kristoffer Clausens - En Vill Mann: Grei blogg, men litt sparsom på innformasjon.
Överlevnad.se: Blogg/nettsted med forum, artikler og en god oversikt over spiselige vekster.
Svenska Överlevnadssällskapets

Nettsteder

Svenska Överlevnadssällskapets: Kurs og utdanning innen overlevelse og naturliv
Ray Mears: Kurs, bøker og filmer om overlevelse og naturliv (Bushcraft)
Les Stroud
Primitiv.se: God side om stenalderens kunnskap. Lær å lage egen bue og verktøy.

TV serier
Ray Mears - World of Survival:

Sesong 1, Episode 3 – Siberia

Ray Mears - Extreme Survival 1999 - 2002:

Sesong 2, Episode 2 - The Rocky Mountains
Sesong 3, Episode 3 - Alaska Solomon

Ray Mears - Bushcraft 2004 - 2005:

Sesong 1, Episode 1 - Aboriginal Britain
Sesong 2, Episode 2 - Canoe Journey
Sesong 2, Episode 3 - American Prairies
Sesong 2, Episode 4 – Sweden
Sesong 2, Episode 5 - Four Seasons

Ray Mears - Wild Food 2007:

5 episoder

Les Stroud - Suvivorman:

Sesong 1, Episode 2 - Mountain
Sesong 1, Episode 7 - Boreal Forest
Sesong 2, Episode 6 - Alaska
Sesong 3, Episode 2 - Rockie Mountains
Sesong 3, Episode 3 - Arctic Tundra
Sesong 3, Episode 4 - Deep Woods

Discovery - Out of the Wild - The Alaska Experiment:

8 episoder fra Discovery

Man vs Wild:
Bear Grylls sin serie på Discovery anbefales ikke.

Filmer/Dokumentar

Into the Wild: Grei underholdning.
Dick Proenneke: Alone in the Wilderness: Anbefales! Se filmen på nett
Dick Proenneke: The Frozen North

Kom gjere med forslag til steder en kan finne Naturliv/Survival i ord og film.

NB!
Det ligger mye arbeid bak en god bok eller film. Jeg oppfordrer derfor alle til å betale for åndsverk, fremfor å laste ned piratkopier. Bestill hos opphavsmannen, på nettet eller gå i butikken. Noen kan også kjøpes enkelt på Itunes (jeg benytter den amerikanske butikken).

Survival og Naturliv

2009-10-10T23:49:00.004+02:00

Survival dukker opp som tema i mange sammenhenger, I Suvivorman reiser Les Stroud alene ut i villmarken uten mat og utstyr, for å overleve i 7 dager. Ray Mears har i mange år inspirert med TV serier om enkelt friluftsliv. Mens dette skrives er Kristoffer Clausen i ferd med et prosjekt om å leve av jakt, fiske og det han måtte finne i naturen i et år.

Nettsider, bøker, filmer og TV serier inspirer naturglade mennesker til å utfordre seg selv på naturens vilkår. Spørsmål om survival dukker ofte opp i nettforum, som for eksempel fjellforum. Som mange andre, er jeg raskt til å gi gode råd.

Naturliv kan ofte være det beste navnet på aktiviteter som handler om å leve enklest mulig i naturen, over kortere eller lengre tid. Det handler om å kunne utnytte de muligheter som naturen byr på, i form av spiselige planter, ved til bålet, bygge ly av det en finner, osv. Andre benevnelser som brukes kan være overlevelse, Bushcraft og enkelt friluftsliv.

Interessen for Naturliv startet tidlig på 90 tallet. En vinterdag dukket det opp en bok i postkassen med tittelen Overleve på naturens vilkår. Etter å ha bladd noen timer i boka bar det rett opp i skogen for å fyre bål og koke litt furunålste.

Senere ble det flere overlevelseskurs i forsvaret, og tre år som instruktør. Interessen har vedvart, og det har blitt mange turer ut i skogen for å leve enkelt. Sammen med Daniel Knoop skrev jeg i desember 2008 bachelor oppgaven i Friluftsliv om temaet ”Overleve på naturens vilkår: Fysiologi i en overlevelsessituasjon”.

Jeg har lenge tenk å skrive om tema som faller under Naturliv, og har mange notater liggende fra egen erfaringer. Om noen har spørsmål om temaet, eller ønsker å lese mer, vil jeg legge ut dette her på bloggen.

Sval vind, og noen dråper

2009-09-12T18:08:00.001+02:00

Da jeg kikket ut skimtet jeg så vidt bevegelse i trærne, gjenom en vegg av vann. "Hmmm, dette blir friskt", tenkte jeg.

Jeg hørte med Geir Ove om hvordan forholdene var lengre ute i havgapet. Svaret kom raskt: en sval vind, og noen dråper i luften. Muligens en liten underdrivelse...

Jeg har full forståelse for folk fra andre steder, det er ikke lett å forstå underdrivelsene og overdrivelsene om en ikke har bodd her en mannsalder. En sval vind, og noen dråper kan bety så mangt. En ting var jeg sikker på: oljehyre var eneste fornuftige antrekk!

På vei utover merket jeg hva sval vind vill si; bilen sjanglet fra høyre til venstre, og tilbake igjen. Regnet ha seg imidlertid, så jeg ble litt mer opptimistisk.

Vi kom oss utpå, og danset som et eggeskall til første teine. Etter et par forsøk, fikk vi tak i tauet, og halte opp. Så var det tid for å krysse fjorden til neste...

Vi har sikkert vært ute i grovere sjø før, men jeg kan ikke helt huske når. Så vi tok en rask vurdering: før vi reiste ut, fylte vi tanken, og med dagens bensin priser, ville det vært en tragedie om båten gikk rundt. Så vi viste ansvar og snudde.

Turen tilbake var som å rafte en passe utfordrende elv. Vi ble kastet opp i luften, og smalt tilbake på tofta.

Vel i land dro vi opp kassen med krabbe fra i går. Det skulle nok bli krabbefest likevel...

Krabbegarn

2009-09-11T21:27:00.001+02:00

Helgens krabbe kalas er sikret, om en ikke helt etter boken. Teinene vi hadde ute ga ok resultat, så nå ligger det 7 teiner ute. Dermed kan vi forhåpentligvis trekke opp nok til at alle får rikelig med tilbehør til drikken i morgen:)

Skulle det vise seg at alle krabbene reiser på ferie til taremareby i kveld, har vi en full "keep kasse" ute.

Det ble med andre ord rikelig fangst i dag, selv om det ikke gikk helt etter boken. Vi er litt seint ute med å sette trollgarn. Garnet som i utgangspunktet skulle sikre agn til teinene, var i stedet invadert av krabbe... Til stor frustrasjon, og timer med ekstra arbeid.

I morgen blir det på med oljehyret igjen, og en frisk tur ut for å trekke teiner. Det er deilig å få drive sjøen igjen!

Sjøsprøyt

2009-09-11T00:25:00.001+02:00

Turen til Valdres ble lang og slitsom. Å sitte lenge stille i bil, får frem tusenmeter blikket, og kaffe må drikkes i litervis. Resultatet er at kroppen rister av koffeinsjokk og hodet snurrer rundt og rundt når en endelig kommer i seng.

Det hjelper ikke. Det er jobb å gjøre. Skal det bli krabbefest til helga, måtte garn settes, fisk fiskes og teiner klargjøres. Så litt utpå dagen var Geir Ove og jeg klar for en tur på sjøen.

Vinden hadde stilnet litt etter noen friske dager. Litt krapp sjø var det, men ikke noe å hefte seg med. Så vi stampet for halv fart ut fjorden med båten full av garn og teiner.

Det var tydelig at rutinene ikke var helt inne. Det har blitt lite sjøbruk til nå i år. Men bortsett fra at Geir Ove så vidt rakk å oppdage at han hadde festet loddet til flyte tauet, og blåsen til synkelinen på torske garnet, gikk det greit. Han oppdaget feilen før garnet var helt ute, så vi fikk rettet den i en fei.

Deretter satte vi et par trollgarn, for variasjon, og litt krabbe agn. Etter å ha satt noen krabbeteiner, fisket vi litt før vi gikk i land.

Da er det bare å vente i spenning på hva morgendagen vil bringe av vær. Forhåpentligvis blir det ikke for mye vind. Det er begrenset hva en 14 fots båt takler når en skal dra garn. Heldigvis ligger Aukra som en bølgebryter mot sørvesten, og vi har vært ute i friskt vær før.

Nigardsbreen

2009-09-08T11:34:00.001+02:00

Regnet sluttet og solen kom frem da vi kjørte opp Jostedalen. Etter en rask pakking av dagstursekken gikk vi inn til breen.

Inne ved brefronten kikket vi litt rundt. Elven hadde skiftet løp siden i fjor, og nye formasjoner og huler hadde dukket opp.

Vi krysset broen, og gjorde oss klare. Et bre lag var på vei opp for et bre kurs. En av førerne fra breførerlaget hakket is, satte opp merker og gjorde klart til å ta imot turister.

Siden vi ville langt opp, valgte vi en rute uten for mange spekker. Etter to timer var vi oppe ved øverste brefall av Nigardsbreen. Foran oss lå et område med dype spekker. Det var tydelig at breen rant over en forhøyning et sted under ismassene.

Turens første isskru ble satt, for å sikre løst utstyr mens vi hadde pause. Løse ting på is vill raskt finne en vei ned i sprekkene, så det gjelder å passe på.

Videre manøvrerte vi oss frem i spekkene. Isskruer ble satt for å sikre, og fronttaggene ble flittig brukt, der vi balanserte og klatret oss fremover. Ekte lek på is:)

Det ble tydelig at en strekk i ryggen, fra klatringen dagen før, hemmet fremdriften litt. Det var bare å ta det rolig, og heller utføre godt håndtverk fremfor å tenke rask fremfremdrift.

Etter en del timer med vandring i spekkområdet, tok vi en pause. Vi ble enige om å starte returen, og jeg måtte ty til paracet og ibux kombinasjonen mot strekken.

Etter en grei tur ned, traff vi på et taulag med turister ved brefoten. Vi gikk av breen først, og pakket ned, før vi kunne se gruppen avslutte sin tur. Det var store glis å se på alle ansikt, noe som ikke var rart. Brevandring er noe spesielt og unikt!

Etter 6-7 timer kunne vi så rusle tilbake til bilen. Slitne og fornøyde satte vi turen tilbake til Sogndal, der Vernika ventet med en fantastisk middag:)

Psyko

2009-09-04T20:47:00.001+02:00

Kaffe fra Statoil (kan jeg friste med 3 boller til kun 19 kroner?...), tørt brød og svett ost. En kan ikke ha det bedre en på tur:)

Jeg var litt skeptisk på onsdag, da det ble meldt om stengte veier på grunn av jord og stein skred. Men da sognefjellet åpnet, var jeg på vei. Sogndal neste.

I går benyttet jeg dagen til å jobbe/leke student mens Daniel hadde undervisning. Vegard var behjelpelig, og jeg fikk hentet ut litt breutstyr på skolen.

Siden det regnet, ble det Buldring inne på ettermiddagen. Eystein og Holo ble med.

I dag regnet det lett hele dagen. Etter studiene fikk jeg med Daniel og Eystein på en tur til Kvam. Psyko var noenlunde tørr, og vi fikk kjent litt på granitten.

I morgen er planen å gå opp Nigardsbreen og til Steinmannen. Søndag er hviledag, og så, om været tillater det, tar vi turen på Austbotntind på mandag.

Etter turen til Sogndal og rundt, er det videre til Valdres. Jeg har tenkt å hilse på Henning som har forlatt Eikesdalen. Han startet foresten med føring på Torfinnstind i sommer sammen med Holo, og er på plass neste år. Da er det bare å slå til for en tur med kompetente fører!

På tur hjem blir det stopp på vei til Valdresflya for et intervju. Forhåpentligvis er jeg ikke helt utslitt av kjøringen, og får gitt et presentabelt inntrykk. Jeg har ellers ikke de helt beste erfaringene med intervju etter lange kjøreturer...det tar litt tid å varme opp.

Jeg regner med å være hjemme på onsdag kveld. Da er det å gjøre seg klar for fiske på torsdag, setting av krabbeteiner på fredag og på lørdag er det tid for høstens krabbefest. Det blir mye moro jobb:)

Pheww, mye på programmet som skal rekkes. Blir det pustepause får jeg prøve å si litt om hva jeg jobber med for tiden også. Frilands friluftsliv og Slikt.

Kulturhistorisk vandring, Buldring og litt klyving

2009-08-25T23:22:00.001+02:00

En hvile dag er nok til å få frem suget etter fysisk aktivitet. Og når sola skinner, og dagen ligger ubrukt, da er det bare å putte klatresko, kalkpose og vannflasken i sekken.

Dagen startet med en tur til Skotten for litt Buldring. Jeg kravlet litt rundt, men holdt meg unna de høyeste siden jeg ikke har matte. Noen fine problem ble det uansett:)

Så fortsatte jeg. Da jeg kom til Hustad så jeg skilt til Aslaksteinen, og vridde bilen til venstre. Jeg hadde ikke vært der før.

Aslaksteinen er en gammel bygdeborg, der det er funnet spor av mennesker fra 2000 år tilbake. Berget, som har en bratt sti opp en side, og 2 taulengder 4er klatring den andre, er enkel å forsvare. Her kunne bygdefolket søke tilflukt fra angripere. På toppen er det også spor etter 4 drikke brønner i fjellgrunnen. Så de kunne oppholde seg på toppen i lang tid.

Etter å ha tråkket ned igjen, fortsatte turen langs havgapet mot Bud. Der kikket jeg opp på Gulberget, og tenkte at der var det mange fine steder å klyve om en ikke fulgte den vanlige stien.

Jeg strammet skoene og klippet kalkposen på buksen. Så lekte jeg meg til toppen.

En fin dag:)

Førstereisgutt

2009-08-23T20:27:00.002+02:00

To dager hjemme, og det har blitt både klatring og lett Buldring. Morsomt var det å se Martin, på 6 år, få prøve seg i klatresele for første gang.

Knut Erik ga meg for 6 år siden det ærefulle oppdrag å være fader for Martin. Mitt ansvar skulle være friluftsliv, og jeg tar min oppgave med største alvor, om litt i skippertak på grunn av reising og slikt.

Tidligere i år har det vært mange turer ved sjøen. Bålfyring, kravlende kryp og oppdagelsesferder langs bergene, med innslag av klyving. Nå var det tid for introduksjon i vertikale gleder.

Når en har med små på klatring, er det noen ting å tenke på. Unger har svakere rygg enn voksne, så en må ha kroppssele. Det er heller ikke nødvendig at klatringen er vanskelig. Gleden over å få til er det viktigste. Så får de voksne heller utfordre seg selv en annen dag.

Det bør heller ikke være for høyt. Blir det likevel høyt, noe som lett kan skje med en ivrig kar, må en ha mulighet til å klatre ved siden. Da kan en hjelpe til, og trøste om det blir for skummelt.

Bratt er bra. Da svinger en ut fra veggen om en faller, og slipper å slå seg selv. Det skal være moro, og klatretauet blir raskt en spennende tarsan huske.

Klatredagen ble ikke så lang. En blir litt begrenset når en må være bundet inn i tau. Det er altid et spennende sted å klatre noen meter for langt bort...

Vi ga oss derfor tidlig, før det ble kjedelig og slitsomt. Akkurat i balansen mellom å ha hatt en spennende dag, og fortsatt ville mer. En liten kar som kan mase på far om å få prøve igjen i dagene som kommer...

Buldring er kanskje enda mer spennende for de minste. Da er det mye mer å prøve, og uten tau er en fri til å klyve over alt. Så på søndagen bar det ut igjen. (Litt for at jeg skulle undersøke mulighetene på Skotten, som er gode...)

Sigurd fikk være med storebror denne dagen. Med to små, ble det nok arbeid på både far og meg. Med Knut Erik på toppen og jeg under, kom de seg opp spennende steiner. Så hjalp vi til ned, og det var bare å prøve neste problem.

Det ble også tid for Knut Erik og meg til å utfordre oss litt. De små sysselsatte seg selv på en blåbærtue, som vi hadde oversikt over. Så var det på med sko.

Etter hvert ble det slitsomt for de små å måtte høre etter hele tiden. Frisk luft og spenning tar på kreftene. Så vi ruslet tilbake til bilen for å reise hjem.

På den korte bilturen rakk Sigurd å sovne, bli vekt og sovne igjen. Martin var også helt stille i baksetet. Klatring er hardt arbeid:)

En vanlig dag

2009-08-19T16:28:00.001+02:00

Hver dag, enten på morgenen eller kvelden, smører jeg matpakken og pakker sekken. Så kjører jeg en kort tur, stempler inn (slår på gps-en) og går opp på et bratt fjell.

På et eller annet tidspunkt som behager meg, vanligvis rundt klokka 12, setter jeg meg på en stein eller tue. Frem fra sekken tar jeg matpakken og en termos, og undersøker innholdet.

Så sier jeg smattende til meg selv, "ost og skinke, favoritten min", og "mmm, kaffe, i dag også!", og smiler fornøyd, "det beste jeg vet". Så spiser jeg i tyggende taushet mens jeg tenker på alle timene jeg tilbrakte inne i mitt forige liv som lærer, når jeg kunne drepe for øyeblikk som dette.

Så pakker jeg alt sammen pent ned i sekken, og går videre til det er på tide å stemple ut og reise hjem.

Slik tilbrakte jeg det meste av juli og august. Inntil jeg våknet i dag, og så at det var snø på fjelltoppene.

For første gang i sommer tok jeg på toppluen, og stemplet så inn på Kvernmo. Jeg kjente det var helt greit at dette var siste dag med gåing i nord, for denne gang.

I morgen gjør jeg som fuglene, setter meg i bilen og reiser 1300 km mot sør. Det er tid for å vende hjem til romsdalsfjell og sjøen.

Nå er det tid for nye gjøremål utendørs:)

Solregn

2009-08-18T12:09:00.001+02:00

Det er ikke hver dag en kan sitte under en overhengende stein, i ly for regnet, og samtidig sitte i sola. Nede i dalen skintes en regnbue. Fin utsikt mens lunsjen nytes sammen med en god kopp kaffe. Nok en dag på kontoret...

Turen i dag gikk opp på snaufjellet. Småregn fulgte meg hele turen opp, ispedd litt sol. Samtidig.

Det er slike dager det ikke er helt lett å kle seg tørt. Gtx holder regnet ute, men med solstreif så er en raskt like fuktig fra innsiden. En tørker til slutt uansett.

Tiden her oppe går mot slutten. På torsdag vil jeg avslutte, og sette meg i bilen igjen for 1300 km mot sør. Onsdag blir siste dag med rusling. En fin tid:)

Bratt

2009-08-17T20:29:00.001+02:00

Turen i dag gikk fra Øse og rett opp i fjellet. Jeg var så oppdrag for å identifisere noen dyr som hadde gått der en sund.

Siden ble brattere og brattere. Snart måtte jeg ty til både kanting av sko, og ta armene i bruk. Beina ble omhyggelig plassert og fingrene klort ned i bakken.

Terreng der en må skjerpe hodet og konsentrere seg hele tiden. Bare avbrutt av små stødige "hyller" eller en buske å holde seg fast i. Små pauser til å hvile hodet, og planlegge videre.

Bratt og slitsomt. Akkurat slik jeg liker det:)

Mmmmulte

2009-08-15T01:42:00.002+02:00

Etter en regnfull torsdag, kikket sola innom på ukens siste dag. Akkurat tidsnok til å tørke opp før helgen.

Vandring, litt klyving på stein og slikt tar på kreftene. Godt er det da at naturen ordner opp. Friskt vann øser til tider ned, så det er nesten bare å åpne munnen og se opp. Når en blir sulten, står myra gul av moden multe. Friskt c-vitamin tilskudd.

Tidlig høst kan være en nydelig og kontrastfull årstid. Kokende varmt, av en sommer som ikke helt har gitt opp det ene øyeblikket, og sur vind og regn det neste. Fargene skifter til de første forsøk på gule blader og rødt lyng.

Rype kyllingene som var så små og sårbare for noen uker siden, har nå fått voksen farge og flyr som om de aldri har gjort annet. Rett som jeg gikk der i dag, så hoppet også en hare frem fra steinene. En påminnelse om at snart er det jakttid.

Høst?

2009-08-12T20:18:00.001+02:00

Nå begynner de første gule bladene å vises på bjørka. Varmebølgen er over, og det er grå skyer på himmelen. Høsten nærmer seg.

Det betyr at det snart er tid for å gjøre som fuglene: reise mot sør. Neste helg er det slutt her i Nord, og atter tid for å vende hjem.

I mens har Irmelin sluttet, og jeg går alene. Resten av uken er jeg i Hileshamn området.

I dag gikk jeg fra Grov siden. Litt oppe i lia la jeg merke til de første gule bladene. Et sikkert tegn på at høsten snart er her.

På starten av dagen var det gløtt av sol, etter regn i natt. Berget tørket raskt opp, og jeg måtte bort og kjenne litt...

Snart var det imidlertid slutt på solen, og regnet øste ned. Det var nesten hjemmekoseligt, og jeg lengtet litt etter å komme hjem til stabilt høstregn på nordvestlandet...

En tørker når en kommer i hus. Det er da en setter pris på det daglige:)

Buldring i fjellet

2009-08-11T22:47:00.001+02:00

Det er vanskelig å gå forbi en lav fjellvegg eller en stor stein. Fingrene drar meg bort, og må kjenne på berget. Kjenne etter feste, friksjon, teste hvordan en kan holde fast.

Det blir vanskeligere og vanskeliger for hver dag. Jeg har sterke klatreabstinenser.

Så jeg klyver opp små skremter, legges fra meg sekken og klatrer opp på lave steiner. Bare fallhøyden ikke er for stor, og det ikke er skarpe steiner å lande på, så må jeg forsøke. Litt forsiktig Buldring for å tilfredsstille suget.

Så er det tilbake på jobb. Frem med kikkerten og søke over terrenget, før nye kilometer og høydemeter tilbakelegges.

Men følelsen at stein sitter igjen i fingrene. Suget vokser. Jeg kjenner det snart er tid for å bytte ut kikkerten og fjellskoene med kalk og tau...

Vertikale drømmer!

Tilbake på jobb

2009-08-10T23:51:00.001+02:00

Så er en ny uke i gang. Etter noen ufrivillige dager i ro, klødde beina etter å vandre litt. Ukas første dag gikk til Moan og opp i fjellet.

Friske uthvilte bein jublet over å tråkke i vei opp de første bakkene. Verre var det med energinivået ellers i kroppen...

4 dager helt uten matlyst, og bare noen utsle knekkebrød i kroppen lader ikke akkurat batteriene. Søndag var første dag jeg spiste noenlunde. Men med friske bein, gikk det greit opp lia.

Det var også flere som syntest det var bratt. Irmelin prøvde å jukse med å bruke hest. De dro raskt fra meg, men etter noen svettedråper var det jeg som måtte vente.

Oppe ved tregrensen tok vi hver vår retning. Jeg benyttet sjansen til å ta en tidlig matpause, og fyllte på med kaffe. Kreftene kom raskt tilbake, og formen var stigende resten av dagen.

Det gjorde godt å komme ut og gå litt igjen.

Nede for telling, nesten

2009-08-04T21:03:00.000+02:00

Jeg er ikke bygd for varme! Jeg er tilpasset kjølige forhold, der friske vindrosser feier lettvektere avgårde.

Folk som lever i varmere strøk er lange og tynne. Stor overflate for å kjøle seg ned. Jeg er kortvokst, aerodynamisk formet og har stort marktrykk.

Med enda en varm dag foran oss rant svetten så snart bilen stoppet. Hele dagen lette jeg desperat etter ikkeeksisterende skygge.

En liten foss og en hule ga en kort pause.
Så bar det opp over tregrensen, der vinden var fraværende.

Etter endt dag hadde matlysten smeltet vekk, så jeg kjøpte en liter is. Vel hjemme ble isen skylt ned med 2-3 liter vann og saft.

Is, drikke og en kald dusj redet meg fra å gå ned for telling. Hodet kokte og verket. Det var bare å ta det rolig og drikke veske resten av dagen.

Mens jeg drømte om tinder og karabinere.

Pheww

2009-08-03T23:23:00.000+02:00

Det er varmt. Kokende varmt! Sommer, fysisk aktivitet og lavland hører ikke sammen. Desverre er det ofte slik at en må starte i bunn, før en kommer seg oppover.

Med litt strev og mye svette, når en dit en vill. Skogen er slutt, og en kjølende bris dukker opp. Når en så passerer en bekk med kildemose, og kan kjøle hodet, er alt som det skal være.

I dag startet nok en varm uke her i Troms. Vi er tilbake til Kvernmo. Det beste stedet akkurat nå: tørt terreng og kort vei over tregrensen.

Selv om vi, jobbmessig, ikke ønsker å ha bjørn i terrenget, ville det vært løgn å si vi ikke håper på et glimt av bamse. Det er ikke hver dag en får sett bjørn i det fri!

Ellers er det siste tallet når jeg oppgir alder byttet i løpet av helgen. Mottoet får være: it ain't the years, it's the miles...

Slanger i paradis

2009-07-31T20:49:00.000+02:00

Det er et velkjent rykte at myggen kan være slitsom i nord. En hører historier om de naive og uforberedte turister som kjører tom for bensin og sulter i hjel i bobilene, etter at myggen har stengt de inne.

Noen år sies det å være så ikke at en risikerer å gå forbi fiskevann på grunn av dårlig sikt. Store er de også, så store at en minst må ha salonggevær for å jakte på de.

Mannevond er den også. Mer mannevond enn Høybråten på et røykerom.

På morgenkvisten i dag dro jeg på meg jervenduken og la meg ned i lyngen. Da var det en gjeng mygg som slo til.

Myggen apte seg på øret og øyebrynet. Hmmm, tenkte jeg. Jeg har myggolje i sekken, og der har den ligget ubrukt i 3 uker. Myggen har fråtset i nikotinfylt blod.

Men jeg har ikke merket et eneste myggstikk. Fluene er mer irriterende, for de kjenner en når de lander. Myggen er helt grei, så lenge den ikke roter seg inn i luftinntaket i motbakkene.

Ellers er det beste rådet å sammenligne de med politikere. Som andre blodsugere er de spesielt aktive nå om sommeren. Å ignorere er det enkleste, og mest effektive.

En kan også underholde seg selv litt mens en klasker i vei. Smekk, der fikk du Dagfinn. Og bare vent Erna og Siv, jeg ser dere borte i hjørnet...

Og så kjente jeg solen på jervenduken, og duppet av en liten time.

Nattvandring

2009-07-31T20:36:00.000+02:00

Med midnattsol på toppene ble det en grei nattvandring. Noe lang riktig nok, 16 timer, 25 kilometer og 2500 høydemeter sørget for det.

Etter en kort regnbyge opp skogen, klærnet det opp. Men ikke før sko var gjennom våt og klærne klamme under regn dressen. Med litt frisk fjellluft tørket det fort opp.

Skoene var det verre med. Er de først våt, så blir det slik. Dermed er det klart for helg, med svisker nederst i sandalene. Og like blid for det.

Vitamintilskudd

2009-07-29T22:01:00.000+02:00

I dag kjentes beina som sirup opp gjennom skogen. Luften var som en grøt, og halsen snørte seg igjen. Det var tungt å komme i gang.

Et par blåbær senere kom vi over tregrensen, og frisk luft strømmet ned i lungene. Kreftene strømmet tilbake. En herlig følelse.

Litt senere på dagen kom jeg over de første modne multene for året. En liten neve med c-vitamin og syrlig smak.
Etter en oppkvikkende tur, bar det til slutt ned i skogen igjen. Halsen snørte seg sammen, og luften ble varm og klam.
Nå gjenstår bare en lang dag/natt før det er helg. Det blir 2i1 med 8 timer før midnatt, en pause på en god time, og så 8 timer til.

I helgen er det igjen tid for å endre siste siffer når jeg oppgir alder. Om ikke svineinfluensaen tar meg først.

Muligens det blir Tromsø eller lignende for å markere med noe kald drikke. Er det noen som er i området, så gi lyd! Kald drikke smaker best i godt selskap.

Varme dager

2009-07-28T22:01:00.000+02:00

De to siste dagene har vært varme. Varme og slitsomme.

Å starte ved sjøen og gå bratt gjenom skogen får frem svetten. Innen skoggrensen er nådd har det blitt både en og to drikkepauser.

Så åpner fjellet seg opp, brisen jager bort innsekter og svetten tørker langsomt. Det har vært to gode dager i fjellet ved Grov/Hilleshamn.

Moro er det også å se på hvordan ting utvikler seg i naturen. Rypekyllingene greier snart å holde følge med mor. I dag fikk Irmelin være vitne til at havørnungene prøvde vingene for første gang. Litt misunnelig på at jeg ikke fikk se det.

Naturen er et sted en altid kan oppleve noe nytt, bare en tar seg tid til å se seg rundt, lytte og kjenne på luktene. Og det er jobben.

Økosofi

2009-07-26T22:06:00.002+02:00

I helga plukket jeg opp en bok om økosofi og dypøkologi. 320 sider med tankepåfyll.

Fra skolebenken husker jeg at Arne Næss sine tanker skurret litt i grunnmurene (jeg sa selvsagt ikke dette på eksamen, bare nesten...). Som naturetikk fremstår økosofien i utgangspunktet som tiltalende. Ofte ligger den også til grunn i bøker om uteskole, og i naturveiledning i Nils Faarlunds ånd.

Men det skurrer som sagt litt. I diagramform (forkle diagramet) ble vi presentert 4 nivåer:

1. Grunnleggende prinsipper (religion og filosofi)
2. 8 punkts plattform
3. Normative/politiske sluttninger
4. Praktiske handlinger

Det er forholdet mellom nivå 1 og 2 som skurrer. Plattformens 8 punkter starter med å snakke om at alt i naturen har egenverdi. Dette er punkt en må slutte seg til.

Styrken i økosofien skal dermed være at en fra ulike ståsteder, skal kunne slutte seg til "manifestet". Men kan en finne et grunnlag for å si at noe, f.eks. en løvetann eller kjøttmeis, har egenverdi?

Et grunnlag som ikke er avhengig eller skapt av mennesket? Et ikke-antroposentrisk grunnlag?

Religion byr seg selvsagt frem som en løsning. Det en gud har skapt har egenverdi siden en gud har skapt det (sirkel argument?) Den religiøse løsningen gir imidlertid et annet problem: den er et overgrep mot det tenkende menneske.

Så jeg åpner boken for et dykk inn i filosofiens verden. Kanskje jeg får litt ny innsikt i økosofien. I det minste har jeg noe å reflektere og gruble på mens jeg vandrer.

Kom gjerne med innspill.

(Helt uten betydning, men dette er blogg innlegg nummer 100. Mange meningsløse ord, omtrent like meningsløse som livet selv, for å si det med Zappes ganske så omskrevne ord.)

Historisk sauedrap

2009-07-26T16:06:00.001+02:00

Det ser ut til at nyheten om kadaverfunnet på fredagsnatten har kommet ut i media. Harstad tidene og NRK Troms og Finnmark, samt andre nettaviser har en sak om episoden.

Harstad tidene: Historisk sauedrap
NRK: Frykt for bjørn i Gratangen
Folkebladet: Historisk sauedrap

Bamsemoms

2009-07-25T16:51:00.004+02:00

På vei til et oversiktlig punkt kikket jeg litt ekstra oppmerksomt rundt meg etter en brun skinnfell, som siklet bak en stein mens den tenkte: ”mmm, vandringsmann! Litt gammel og seig, men feit og fin. Middagen er servert. Kom igjen unger, det er nok til alle!”

Mens jeg stod nede ved vannet og renset fisk, hadde en annen kar sørget for sin frokost litt lenger oppe i fjellsiden.

Etter en kaffekopp og litt mat var det tilbake på jobb. Etter noen hundre meter var det frem med kikkerten. Noen ravner kom flygende, og en havørn kretset oppe i fjellsiden. Jeg la også merke til at en liten flokk sauer oppførte seg underlig, og kikket forskremt i samme retning.

Kikkerten vandret dit sauene stod vent, og jeg fikk øye på fire par bein som stakk opp i luften. For en plass å ligge sa jeg sammenbitt, og begynte å gå opp fjellsiden.

100 høydemeter senere så jeg kadaveret ligge der med beina i lufta. På 15meter så jeg at juret var revet av, og det var tatt en god jafs ut av brystfettet.

Raskt ble jeg enig med meg selv om å kikke meg litt ekstra rundt før jeg gikk nærmere. Jeg snudde meg rundt, og hørte en stemme i bakhodet. Det var en liten stemme, ikke fullt så tøff når alene stemme. ”hmm, bjørn”, hvisket den stille.

Jeg prøvde å være rasjonell der jeg stod: bjørn er redd mennesker og vil trekke seg unna. Gjelder det også slagbjørn når en begynner å krangle med den om kadaveret?

Terrenget var fullt av berg, steiner og vierkratt. Stemmen i bakhodet hvisket ganske høyt og insisterende at terrenget var perfekt for bamsefar til å gjemme seg i. ”Ser du hulen under den steinen der? Skal tro om bamse sitter der og sikler?”

Bjørn er egentlig noen fine dyr, men ikke akkurat noe jeg vil håndhilse på alene på fjellet. Særlig når det ligger et ferskt sauekadaver 15 meter foran meg. Dermed begynte jeg å snakke med skrotten, og lurte på hva i alle dager dette var for slaraffenliv. Bare ligge der, når den skal spise seg feit til fårikål gryta i høst. Makan.

Jeg gikk bort til dyret og undersøkte nærmere. Der og da var jeg rimelig sikker på at det var bjørn som hadde vært på matauk. Problemet var bare at det ikke hadde vært noen dyr som var dokumentert tatt av bjørn i området tidligere. Jeg passet på å ikke tråkke for mye rundt, mens jeg så etter spor og tok bilder for å dokumentere. Så snudde jeg 180 grader for å finne meg et mer oversiktlig punkt.

På vei til et oversiktlig punkt kikket jeg litt ekstra oppmerksomt rundt meg etter en brun skinnfell, som siklet bak en stein mens den tenkte: ”mmm, vandringsmann! Litt gammel og seig, men feit og fin. Middagen er servert. Kom igjen unger, det er nok til alle!”

Jeg tenkte, med livlig fantasi, på eventuelle bjørnemøter. På sekken hadde jeg fiskestangen til å forsvare meg med. Skal tro hvordan bamsefar hadde reagert om jeg hadde kastet 7 gram sølvkroken i pelsen på ham og begynt å lugge... eller hvor effektivt seks fot ultramyk karbon hadde hjulpet om jeg hadde pirket beistet på nesen...

Det er i slike situasjoner jeg husker en liten tekst fra hytteboka i Roastbua i Femunden. Teksten var skrevet av noen nederlandske padlere etter en samtale med oppsynsmannen om bjørnemøter:

”What do we do if we encounter a bear?”
”Throw shit at it and run like
crazy!”
“Where do we find shit?”
“Trust me, there will be shit…!”

Etter å ha gransket resten av terrenget uten å se spor av dyret, måtte jeg trekke ned mot Kvernmo for å få mobildekning. Netcom har dårlig dekning i fjellet her i nord! Så ringte jeg til Bjørn Andor i SNO for å få undersøkt kadaveret, og varslet Dag som er kontaktperson i området.

Etter en tur ned til bygda for å vise vei opp, ble dyret flådd og obdusert. Tegnene levnet ingen tvil, og dermed var det dokumentert at det var bjørn. Det første dokumenterte tilfellet av sau tatt av bjørn i Gratangen kommune.

Fremover nå blir det sannsynligvis å intensivere tilsynet i området. En slagbjørn som har fått smaken på sau, vil som regel fortsette å ta sau. Da har en stort sett to muligheter: Hente hjem maten tidlig, eller fjerne bjørnen.

Hvor farlig er bjørn?

En liten oppklaring, for å berolige mor, sannsynligvis min eneste faste leser: Bjørn, også slagbjørn vil trekke seg unna mennesker om den har muligheten. Har den et bytte, eller unger bør en holde en god avstand, og gjøre bjørnen oppmerksom på at en er i området slik at den ikke blir overrasket.

Til tross for hva folkeeventyrene har indoktrinert oss til å tro, fra vi var små og mottakelige, så er ikke bjørnen direkte farlig for mennesker. I Norge har det ikke blitt registrert personer drept av bjørn siden 1800 tallet en gang. Dette til tross for at bjørnenstammen har vært betraktelig større, med utbredelse i områder der den ikke finnes i dag. For eksempel ble den siste bjørnen skutt i Fræna kommune en gang rundt 1930. (Fritt etter variabel hukommelse).

De siste årene har media hengt seg på, og skrevet med store bokstaver om hvor skummel bjørnen er. Det har vårt noen tragiske episoder i Sverige, som har involvert jegere, og eller hund. Bjørnen kan gå etter hunden om den blir provosert, og så søker hunden til eieren for beskyttelse... Sverige er også et område med betraktelig større bjørnetetthet en Norge.

Nattarbeid

2009-07-24T18:14:00.001+02:00

Ruta natt til fredag gikk forbi et vann...

Skal en natt få med seg hva som skjer på fjellet, kan en ikke storme frem. En må ta seg tid til å observere, og være en del av naturen.

Desuten kan det ofte være vanskelig å gå rett forbi et nytt vann... Fiskestangen fikk bli med på turen.

Jeg innvilget meg en liten pause i jobben, og tenkte å strekke dagen litt lenger i stedet. Pausen ble imidlertid kort. Etter to kast var det fast fisk, og snart lå to fine ørreter i lyngen.

Mer kunne jeg ikke bære med hjem, så etter en matpause fortsatte jeg.

I mens hadde en annen kar også sørget for frokosten sin litt lenger oppe i lia...

Bilder fra Presthammeren og Ravnfloget

2009-07-23T12:52:00.010+02:00

Bilder fra Trolltindane

2009-07-23T11:33:00.010+02:00

Trolltindane er en av de fineste og luftigste turene i Fræna kommune som er egnet for de fleste som er vant til å ferdes til fots i fjellet. Om vinteren er sidene godt egnet for toppturer og bratt moro.

Sommertur til Trolltindane
Topptur til Trolltindane

Toppen sett fra sør.

Alternativ vei til toppen rett opp fra vannet. Utfordrende renne for bratt moro om vinteren. Hold godt til høyre om den fremstikkende toppen ved skikjøring.

Et punkt underveis der en kan se gjennom fjellet fra baksiden og ned mot Trollkyrkja.

Toppen sett fra nord

Bratt moro i Trolltindane

Ang. Rudolf

2009-07-22T20:59:00.001+02:00

I følge kilder på nordpolen er nissen på utkikk etter en erstatning for Rudolf. Det har enda ikke lyktes å finne noen med ønskede kvalifikasjoner i front.

Den som søker jobben må kunne jobbe natt og helligdager. Videre er det et krav å kunne orientere i mørke, og under alle værforhold.

Siste nytt fra nordpolen er at det nå er klart hvor Rudolf har blitt av. Dette innebærer triste nyheter, og ikke at Rudolf har blitt FRP velger, og levd et ansvarsløst og utsvevende liv på varmere breddegrader, som ondsinnede tunger har påstått.

- - -

I dag var første dagen på Kvernmo. Det ble en fin dag med mange høydemeter for beina. Det er godt å kunne strekke ut langt over tregrensen, med god utsikt og mange buldresteiner.

Litt synd på Rudolf som lå og bleket beina i sol og vind.

Rødhette

2009-07-21T19:37:00.001+02:00

Etter å ha gått rolig etter sauen og lammet en stund, slapp jeg sekken stille ned, og satte fart på kroppen. 90 kilo kan komme opp i utrolige hastigheter på få meter, og det er ikke så enkelt å stoppe...

I dag gikk turen til fjordbotnen sammen med Irmelin. Vi hadde vært ute du par timer da vi kom over et lam og en sau. Lammet var rødt på hode og hals og haltet.

Etter å ha sett litt mer på dyrene, så vi at også sauen var halt. Dette måtte undersøkes nærmere.

Hver gang vi var på 10-15 meters avstand løp dyrene unna. Det var tydelig at de ikke kom til å stå i ro så vi fikk tatt en kikk.

Ved en passende anledning slapp jeg så sekken, og la inn en spurt. Raskt var jeg fremme ved lammet, og forbi...

Heldigvis var lammet rolig, og la seg ned da det fikk hånden på hodet. Det var ikke tegn på ferske sår, men lårene var hovne og det var et delvis grodd sår på buken.

Eier ble varslet før vi gjenforente familien og trakk oss unna.

Livet i naturen kan være tøft for en liten krabat.

På kontoret ...

2009-07-19T23:07:00.001+02:00

Så er en ny uke på kontoret i gang. Jeg startet med å reise ut søndag etter middag, for å være ute til mandag formiddag. To dager i en.)

Etter å gå gått 5 timer, 11km og ca 900 høydemeter (jeg har fått en gps å leke meg med...), fant jeg et greit sted å observere noen timer.

En kikkert er kjekt å ha. Bildet er tatt med mobil, med og uten kikkert.

Gjeterliv

2009-07-18T22:55:00.000+02:00

Hva er egentlig nødvendig for å leve komfortabelt? Mat, ly klær, brensel og vann fra bekken er det grunnleggende. Med noen arbeidsredskaper, lesestoff og skrivesaker i tilegg skulle en være godt rustet.

Omtrent slik tenkte jeg da jeg takket ja til jobben her i nord. Så jeg pakket turutstyret, fylte noen bokser med mat, tok med rikelig med lesestoff og lastet inn i bilen. På toppen plasserte jeg 4 par solide sko (den viktigste arbeidsredskapen) og startet opp.

Ly tenkte jeg å snekre opp med telt og en pressenning. Slik gikk den førte uken. Litt tungvint var det, men enkelt og ukomplisert.

Så nevnte jeg en morgen at det var litt tungvint med strøm og lading og slikt. Før dagen var omme ringte Torbjørn og fortalte at jeg hadde bolig. Bare å hente nøklene.

Dermed satt jeg med eget hus. Større plass en jeg noengang har hatt. Etter å gå plassert alle mine nødvendigheter, har jeg 4 tomme rom, og resten omtrent like tomt.

Hva skal man egentlig med så store hus? Trenger en så mye plass for å lagre alt en skaffer seg fordi det gamle er blitt kjedeligt. Og så må en bygge på for å få satt vekk det en har byttet ut...

Utansett er det greit å ha tak over hodet og varmt vann i kranen nå når det er grått og vått ute. Jeg takker for å bli tatt så godt i mot her i Gratangen.

Våte sko og tett skog

2009-07-18T22:43:00.000+02:00

Fredagen kom med lave skyer og fuktig terreng etter nattens byger. Regnklær måtte raskt på, og så bar det på jobb.

Dagen gikk uten noe større å se. Ingen flere spor etter pus. Eneste var en del ull som Fredrik kom over.

Planen nå er en siste tur til Myrland i denne omgangen, for å prøve å finne ut om det er noe i terrenget som forklarer dyras uvanlige oppførsel.
Planen er å reise ut på søndag, og være ute til mandag. Søke litt, og observere litt.

Først skal imidlertid kroppen få en dag fri. etter 8 dager på tur er det greit med litt avslapping. En er jo ikke ungdom lenger...

Underveis

2009-07-16T22:11:00.001+02:00

Å gå i skogen har for lav status. Særlig å gå rolig i ufremkommelig bratt terreng.

Det er ikke noe poeng å skynde seg. Uansett hvor langt og hvor lenge du går, er du på samme sted: i skogen. Skogen er et grenseløst univers.

Fossen bruser svakt bak trærne, og det drypper forsiktig når vinden tar i toppene. For alt du vet kan ruten være en stor sirkel.

Det hadde ikke noe å si om jeg gikk i sirkel i dag. Om jeg hørte noen bjeller under meg etter å ha slitt opp en glatt skrent, var det bare å gå ned og slite seg opp en gang til. Jeg var på jobb og trivdes så godt noen kan.

Så var jeg brått over skogen og oppe i tåken. En kaffekopp og litt mat senere, drev de siste skyrestene bort, og det var bare å fortsette.

Det er faktisk ganske vidunderlig.

Arbeidslivets farer

2009-07-15T21:53:00.001+02:00

Arbeidslivet er fullt av farer. Passer en ikke på ender det med en standhaftig gaupe sittende fast på hodet. med varmen nå om dagen kommer dehydreringen da før en rekker å hviske hest "vann!"

Sansynligheten for at gaupa velger meg er vel minimal. Med alle sauene i skogen er det både enklere og ikke minst mørere biffer ute og rusler.

I dag ruslet vi i skogen på Myrdal. Sauene hadde vært nervøse og hatt underlig oppførsel noen dager. Da er det bare å finne ut hva som rører seg på ufremkommelige plasser.

Etter noen timer kom jeg over ferske spor av gaupe. Dyret hadde nok kontroll på meg, men å få øye på pus er nok vanskelig i tett skog.

På jobb

2009-07-14T20:47:00.001+02:00

God appetitt kan være en god ting, men kombinert med en innejobb er den imidlertid litt malplassert. Jeg er blitt feit!

I dag hadde jeg min første dag ute i felten, etter at jeg i går fikk en omvisning på min nye arbeidsplass. Kan ikke si annet en at det virker som den perfekte hverdag, i det minste nå som sola skinner...

8 timer eller mer med vandring om dagen, og noen overnattinger i blant. Godt fysiskt arbeid med plenty frisk luft.

Og kanskje kommer jeg også i form etter måneder med vaggende dovenskap.

Mitt kongerike

2009-07-12T22:13:00.002+02:00

Jeg sitter nå og skuer ut over det som skal bli mitt tilholdssted de neste ukene. Jeg har takket ja til et oppdrag i Gratangen, som varer frem til slutten av august.

Her skal jeg våre med på tilsyn i utmarka. I korte trekk skal jeg se etter dyr på beite, og rovdyr.

Får jeg muligheten til noen dager fri, er planen å ta noen turer inn i Dividalen, og andre gode steder på fjellet i Troms. Minnet om storrøya i fjor sitter enda i kroppen...

Lofoten

2009-07-12T22:07:00.005+02:00

Det er ikke noe poeng i å skynde seg, for du sitter i bilen til du skal sove. Uansett hvor langt og hvor lenge du kjører, er du alltid på samme sted: på veien. Der du var for to timer siden, der du var i går, hvor du vil være i morgen. Veien er et uendelig monotont univers.

Etter 1350 kilometer i bilen kom jeg over en danske som satt med beina i en vaskebalje. Det var Michael som i år hadde tatt turen til lofoten. Sammen med Michael var også Michael og Michael. Ikke noe problem å huske navnet på danskene!

Etter å ha ruslet rundt noen dager hjemme og hatt ”ferie” i påvente av svar på jobbsøknader, var det nok. Jeg takket ja til et tilbud i Gratangen, og satte meg i bilen. Før jeg skulle møte på jobb var det tid for en liten sving ut i Lofoten, og hilse på min gamle klassekammerat, Michael, og få kjent litt på steinen.

En dag var jeg sammen med danskene. Vi tok turen fra Henningsvær og prøvde oss på noen fine ruter ved Kalle.

På kvelden kunne jeg sette meg i bilen, godt oppskrapet etter ru granitt.

Trolltindane 3. juli

2009-07-12T21:57:00.001+02:00

Trolltindane er en av de fineste og luftigste turene i Fræna kommune som er egnet for de fleste som er vant til å ferdes i fjellet. Så mellom to klatredager spente jeg på fjellstøvlene og ruslet en tur på de luftige topper.

Første del av turen går langs stien opp til Trollkyrkja. Ovenfor grottene kan en velge om en vil gå rett opp siden (ganske så bratt), eller ta kursen mot nord og så følge ryggen til topps.

Vel oppe på ryggen åpner utsikten seg opp mot Hustadvika, og så er det tid for å klyve langs ryggen over selve tindene.

Trolltindane byr på mulighet for å gå rundt den mest utfordrende klyvingen, og også flere frittstående nåler på ca 5 meter. Nålene byr på enkel klatring, som en godt kan gjennomføre uten sikring om en er trygg på bevegelsene.

Etter toppen fortsetter en så langs ryggen, for å ende opp på Tverfjellet. Derfra er det bare å følge kanten ned til Trollkyrkja, og stien tilbake til bilen.

En tur som absolutt anbefales både sommer og vinter.

Ravnfloget 2. juli og Presthammeren 4. juli

2009-07-12T21:23:00.002+02:00

Avstander forholder seg ganske annerledes når du inntar verden vertikalt. En meter er ikke så mye, tre meter blir et godt stykke, fem meter bokstavelig talt langt, og ti meter befinner seg på grensen til det ufattelige. Du innser at fingerstyrken avtar proporsjonalt med skjelvingen i beina. Så henger du der og dingler i et tynt tau over svgrunnen, og livet er i grunn herlig.

En nevnte Knut Erik at han ikke hadde prøvd klatreselen i år. Min var ikke brukt så mye mer, så jeg foreslo en tur senere på ettermiddagen.

Etter å ha børstet støv av klatreutstyret var sekken pakket. Snart stod Knut Erik utenfor og ventet, og vi kjørte ut i Julsundet. Planen var Ravnfloget, og snart var vi fremme ved stupet.

Det var ingen grunn til å haste. Vi visste at kreftene raskt ville bli brukt opp, lenge før lysten på å klatre var tilfredstilt. Så vi bladde litt i føreren. Etter hvert fikk vi klatret noen ruter, og blitt avvist av noen flere ruter. Det gjelder å kjenne sine begrensninger.

Da knotten begynte å bli litt for utrivelig kveilet vi opp tauet og satte kursen hjem. På veien tilbake kikket jeg litt i føreren, og bladde opp på siden til Presthammeren på Nesjestranda. Vi ble enige om å prøve et nytt felt neste gangen.

To dager senere var det så tid for en tur til Nesjestranda. Vi lette oss frem til feltet, og ble positivt overasket over å finne fast og loddrett granitt. Det ble en lang dag med klatring til armene ikke lystret hodet lenger.

Neste gang var vi enige om å lure Atle og Geir Ove til å kjøpe sele og utstyr. Klatring er noe alle fortjener å få prøve seg på!

Heads or Tails?

2009-07-10T21:54:00.001+02:00

På vei hjem fra siste intervju, stoppet jeg og tok frem Qarteren fra lommen.

Helgen før gikk jeg glipp av en setertur i Valdres. En tur med garnfiske, god mat og god drikke. Både Henning og Eivind var hjemme og skulle på tur. Kjedelig!

Nå var jeg også ganske sliten etter de to siste ukene. Det var tid for fisketur. Spørmålet var bare hvor. På Støren knippset jeg mynten, og til kvelden kunne jeg fyre opp bålet ved Feragen. Herligt!

Det ble ikke noe fisk denne gangen, men med litt lavere blodtrykk kunne jeg reise hjem. Der ventet Knut Erik med fiskestangen. Vi satte ut trebåten, og rodde ut for en god gammel kveldstur for å fiske litt småsei.

Sommeren var endelig i gang.

Sommer

2009-06-16T21:16:00.006+02:00

Vinteren og våren har vært hektisk her på nordvestlandet. Jobben har tatt mye tid og energi. Å tråkke rundt i negativitet store deler av dagen tar på både humør og krefter. Heldigvis har det vårt mange lyspunkt med hyggelige kollegaer og trivelige elever.

Innimellom har jeg også trukket på meg gamle og kjente farger: Camo. Denne gangen med HV merke på skuldrene i innsatsstyrken. Men frykt ikke, på toppen sitter fremdeles den gamle slitte svarte bereten.

Det har blitt mange turer de siste månedene. Etter en lang dag med innejobb har det vært ”påkrevd” med en god fjelltur, eller timer med fiskestangen, for å få utløp for innestengt energi. En nødvendig overlevelsesstrategi når en kjenner suget etter fysisk aktivitet store deler av dagen.

Jeg har også valgt å ikke fortsette som lærer i ”tradisjonell” forstand. Viljen og motivasjonen for å jobbe med noe friluftsrelatert er om mulig sterkere en noen gang. Mange søknader er skrevet, uten det har gitt resultater utover intervju enda. Så jeg fortsetter å lete etter jobb, og sende søknader.

Skriving og hobbyer har det blitt lite tid til. Etter jobb, HV oppgaven, jobbsøking, og livsnødvendige friluftsaktiviteter blir det stort sett tid til å si god dag til venner og litt soving innimellom.

Jeg har i noen sjeldne ledige stunder forsøkt å skrive noen ord. Det eneste jeg har sett komme ned på papiret er grå kreativitetsløs mumling. (Noe du sikkert ser med egne øyne om du har lest så langt som hit). Jeg vurderer om jeg skal resirkulere noe fra arkivet for å komme i gang, kanskje. Muligens blir det noen flere ord, av bedre kvalitet etter hvert som jeg nå begynner å skrible igjen.

Nå er det kun 1 uke igjen før det er skoleslutt, og jeg er uten jobb. Jeg gleder meg til å se hva jeg gjør om 2 måneder. Kanskje dukker det opp en jobb. Kanskje starter jeg på noe helt annet. Det som er sikkert er at jeg vil bli å befinne meg utendørs så mye som mulig!

Om ikke annet, så har jeg i det minste god kompetanse på survival. Får bare håpe fisken biter i sommer, og rypa flakser i store kull til høsten. Om ikke blir det vel skjegglav, tang og granbarte.

B3: Klatretur til Frankrike

2009-06-05T14:21:00.006+02:00

Klatreturen til Frankrike ble tjuvstartet med 5 dager med buldring i Fontainebleu. Nok tid til å slipe ned fingertuppene og bli god og sliten i skuldre og armer. To fridager og en reise til Nice for å møte resten av klassen, og musklene glede seg til å få klatre lengre ruter.

Klatrefeltet ved Correns bød på nye utfordringer med klatring på kalkstein, og ruter høyere en noe jeg hadde klatret tidligere. God avstand mellom boltene gjorde også sitt til at det ble vel så mye trenig av psyken som det klatretekniske de neste to ukene.

Utover klatring ble det tid for en morsom og lærerik tur til Eden Aventure sin eventyrbane.

Jonatan flyr langs taubanen til Eden Aventure.

Turen fortsatte fra Eden Aventure og helt til middelhavet lå foran oss. Så nå kan jeg dessverre ikke si, med dårlig skjult stolthet, at jeg ikke har vært i syden...

Etter to nye klatredager var det igjen tur for å la kroppen hvile, og gjøre andre aktiviteter. Turen denne gangen gikk til Verdon området, hvor vi ruslet gjennom en lang canyon. Halvveis på turen begynte det å småregne, og etter hvert åpnet himmelen seg helt. Da vi noen timer senere ruslet våte til skinnet opp siste bakken, var det satt ut skilt om at canyonen var stengt på grunn av regn og fare for oversvømmelse.

To uker i Correns sammen med uka i Font førte etter hvert til at det ble nok klatring og på slutten var jeg fornøyd og slet med å holde oppe motivasjon og trykk for nok en ny rute. Akkurat nok klatring til at etter tre dager med hvile og hjemreise var det tid for å prøve seg i Sogndalshallen.

Les mer om Bachelor studiet

Grønnsakssuppe med pølser

2009-06-04T15:09:00.003+02:00

Grønnsakssuppe med pølser er et enkelt og velsmakende måltid når en er mange på tur. Hvor stor porsjon en lager er avhengig av hvor mange som er på tur. Et godt utgangspunkt kan være 1 potet, 1 gulrot, 1 pølse til hver person, og ”passende” mengde av de andre ingrediensene.

Du trenger:

Potet
Gulrot
Kålrot
Purreløk
Middagspølse
Suppe buljong
Salt og pepper
Vann

Loff i skiver (eller villmarksbrød som en baker på tur)
Smør

Slik gjør du:

1. Skjær alle ingrediensene opp i terninger
2. Varm opp vann, og ha i grønnsaker
3. Når grønnsakene begynner å bli møre smakes suppen til med buljong
4. Ha i pølsene til slutt, og vent til disse er ferdige.

Serveres med loff og smør.

Tips:

Beregn minst 2,5 dl suppe til hver person
En kan godt bruke kjøtt i stedet for pølse. Da koker en kjøttet mørt først, og lager suppen på kokekraften.

Fontaine-Bleu

2009-03-30T21:31:00.007+02:00

Det tok ikke mange timene før vi lærte at Font ikke er noe for de naive og uforberedte. Med solide buldrematter, og selvtillit som var omvent proporsjonal med høyde over sanden skjedde det uunngåelige. Lavtliggende unnskyldninger for dramatiske overdrivelser kan man jo ikke verge seg mot. Bare en prøver nok, greier en helt sikkert det umulige...

Så står man der med slark i skuldrene, fingertupper der blodårene skinner gjennom og en generell følelse i kroppen av at det er utrolig hvor godt en kan kjenne eikeløv gjennom Thermarest underlaget om natten.

Andre dagen fant jeg opp et nytt begrep i mitt klatrevokabular: ”no-catch”. Jeg var redusert til å klatre minst mulig med armene og demonstrerte ”no-catch” villig, helst på sva der franskmennene plasserte småungene, så de ikke skulle falle og slå seg, mens de selv plasserte dørmatten nonchalant foran mer fotogene problemer (klatrerute på buldrestein). Så var det å brette opp søndagsskjorten, og vips var gamle Piere gjennom overhenget, og kunne finne frem bagett og ost fra piknikkurven.

Så står man der med alvorlig knekk i selvtilliten, og trøster seg med kaffe og røyk, i behagelig høstsol på en sandstrand i de franske skoger. På ettermiddag tar Robban en sykkeltur på butikken noen kilometer borte, og kommer tilbake med noen flasker rødvin til et par tikroner flasken. På kvelden sitter vi lenge utenfor teltet og smaker på litt fransk kultur: Ost, bagetter, rødvin og sand som knaspret mellom tennene.

Sandstein og en klatrelyst sterkere en det den manneskelige fysikk kan klare, førte til blankpolerte fingertupper, som en bankrøver ville misunne, og skuldre som hang etter noen senefliser. Av hensyn til referatet gjorde Jonathan et symbolsk forsøk på hunden.

Så var det slutt. Vi gikk sammen, og fire av oss løftet opp en lett ryggsekk, slik at femtemann fikk den opp på ryggen. Etter litt plundring var alle klare til å rusle utslitte og fornøyde hjem til teltet, evig glade for at vi hadde to dager med hvile før det ble klatring med klassen i sør Frankrike. En dag i Paris, og en dag med TGV til Nice og bil videre til Correns.

Med på turen: Daniel, Robban, Eystein, Daniel og meg selv.

Les mer om Bachelor studiet

Friluftslekser

2009-03-28T16:43:00.005+01:00

Klar om 5:), star det i meldingen fra Daniel. Klokka er litt over 0800, og vi skal ikke på skolen før 1300. Akkurat tid for en god klatreøkt før dagens undervisning. Med et raskt blikk ser jeg at klatreutstyret ligger i sekken. Det er ikke mange ting som fyller hybelen, så om hyllen med klatreutstyr er tom, så er alt på plass i sekken. Enkelhet.

Ti minutter senere stopper vi på Statoil for å fylle kaffekoppen. Et raskt godmorgen til betjeningen, som begynner å bli vant til at det er bare koppen som blir fylt, så er vi på vei til Kvam. I dag går turen til Østre.

Da jeg startet på friluftsstudiet trodde jeg vi skulle være mye ute, lære mye ferdigheter, og bli dyktige i aktivitetene. Slik er ikke virkeligheten. Som andre fag i skolen, har også friluftsstudiet økonomiske rammer. Det vil si at lærerne har et visst antall undervisningstimer. På turer går det naturlig nok med flere timer for lærerne en om de hadde hatt forelesninger inne. I praksis vil dette si at undervisningen blir konsentrert i perioder, og så er studentene ansvarlig for egentreningen frem til neste periode.

Som flittige studenter tok vi med oss det vi hadde lært på klatreturen til Hemsedal/Gol, og tilbrakte mange herlige dager i feltene på Kvam (Østre, midtre og hundremeterskogen).

Det ble mye egentrening på klatrefeltet i løpet av høsten. Om været ikke fristet til vertikal lek på granitten ute, ble det gjerne litt lek i veggen i Sogndalshallen i stedet.

Ganske sakte ble vi litt bedre. I det minste håpet vi det. Den store turen på B3 ville gi svaret på dette: to uker med klatring i Frankrike. Så vi bestemte oss for å tyvstarte med en uke buldring i Font...

Les mer om Bachelor studiet

Bakt potet

2009-03-27T14:31:00.002+01:00

Tid: ca 1 time

Dette trenger du:

1 stor bakepotet
Aluminiumsfolie

Alternativer til fyll:
Kryddersmør (eller vanlig smør blandet med persille, hvitløk, sitron eller lignende)
Mais
Skinke terninger
Rømme
Revet ost
Stekte baconterninger
Tomatbønner

Slik gjør du:

1. Pakk poteten inn i aluminiumsfolie
2. Legg den innpakkede poteten godt ned i glørne i ca 60 minutter
3. Skjær opp og gjør klart fyllet mens poteten blir ferdig
4. Ta poteten opp fra glørne og la de kjøle seg litt ned
5. Brett vekk toppen av aluminiumsfolie slik at du ser poteten
6. Skjær et kryss i poteten og klem den forsiktig sammen slik at den åpner seg
7. Legg fyllet i poteten

Spises med skje

Tips:

Når du skal lage bakt potet på bålet er det lurt å la bålet brenne litt slik at det blir mye glør, og lite flammer. Klyver du veden i små kubber, så tar det krotere tid å få mye glør.

Oppskriften har noen forslag til fyll. Du kan godt blande flere ting, eller lage ditt eget favorittfyll.

Det blir gjerne litt skittent søppel når en bruker aluminiumsfolie på bålet. Det er derfor lurt å ta med en ekstra pose, slik at en har noe å legge den i. Folien brenner ikke, så en skal aldri kaste denne på bålet. Om en ikke vil bruke aluminiumsfolie, så er det også mulig å bake poteten direkte i glørne. Da blir skallet litt tykkere og sprøere.

Bratt moro i Trolltindane

2009-03-07T20:23:00.009+01:00

Henning tok turen utover til kysten fra sin base i Eikesdalen på fredag kveld. Etter at klokka ringte så alt for tidlig til å være helg, var det bare å pakke sekken og drikke opp kaffekoppen. Vi skulle på topptur!

Etter tirsdagens rekognosering opp mot Trolltindane var det nå tid for litt bratt moro. Da vi startet litt over 0900 var det et par dråper i lufta, men skyene ble stadig tynnere. Etter hvert skimtet vi sola gjennom skyene, og snart var det blå himmel og perfekte forhold i fjellet.

Turen opp gikk mot Tverfjellet med tanke på å gå ryggen opp til Trolltindane og så slippe oss ned venstre renne. Oppe i skaret mellom Trolltindane og Tverfjellet var det tid for å vurdere ruten videre.

På toppen var underlaget glasert av sol og kald vind. Ikke mye å sparke skoene fast i, og bare Henning hadde stegjern. På ryggen opp til Trolltindane er det også en del klyving, og med snø og is, bør en være sikker på festet. Glir en ut er det bratt ned...

Vi valgte å fortsette opp til Toppen av Tverfjellet, for så å kjøre ned mot Trollkyrkja. Nede ved Trollkyrkja var det tid for en matpause i varmende sol og vindstille. Påskevær.

Etter maten festet vi skiene på sekken og fortsatte til fots opp mot renna vi hadde sett oss ut. Sola begynte å få tak på snøen i siden, og underlaget lovet godt for nedkjøringen. Selv alle klumpene som hadde rast ned var så myke at de ikke ville skape noen problemer.

Etter å ha jobbet oss opp siden var vi like under klippepartiet hvor renna starter/slutter. Der ble det litt hardere underlag, med ca 10 cm god styresnø på toppen. Det begynte å bli litt hardere udnerlag, og skoene måtte sparkes skikkelig inn for å sitte.

Jeg liker ikke å gå på beina når snøen blir bratt og hard! Pusten gikk nesten over i hyperventilering under klyvingen videre opp. Renna hadde en snitt bratthet på omtrent 40 grader, og det var ingen flate steder å slappe av. Vi fortsatte til bare den siste skrå biten gjenstod før vi gravde en platting for å ta på skiene.

Etter en liten røyk, og så snart skiene var trygt på beina, kom pulsen under kontroll. Det var tid for bratt moro!

Ned byttet vi på å kjøre først, og stoppe for å knipse noen bilder. Underlaget var som en perfekt vårskitur med myk og god styresnø. Blå himmel og strålende sol. Herlig.

Nede var låra møre og gliset bredt. Dagen hadde vært lang, men vi vurderte å ta en liten tur til i høyre del av tindene. Vi valgte å fortsette ned til bilen og avslutte turen. Så får det heller bli en tur eller to til i løpet av vinteren for de linjene som enda ikke er kjørt:)

Trolltindane

2009-03-05T21:56:00.003+01:00

Hengende i lufta med beina rett til værs, rakk jeg å registrere at dette nok ikke var så lurt, før tyngdekraften gjorde sitt...

Sola strålte over hvite topper og temperaturen steg raskt. Det ble mange turer til vinduet denne tirsdagen... Hele dagen måtte jeg kjempe mot suget etter å slippe bøkene i gulvet og hoppe gjennom glasset...

Så ringte bjella for siste time. Ikke mange minuttene senere satt jeg i bilen, på vei for å nyte litt omfordelt arbeidstid. Skia lå klare så det var bare å trekke på seg noe egnet tøy, og spenne på skoa.

Snart var jeg på vei mot Trolltindane. Snøen var våt og råtten nede i dalbunnen. Skikkelig vårskitur følelse. Turen opp gikk langs elven, på motsatt side av stien til Trollkyrkja. I skyggepartiene var det knallhard skare, så jeg gikk på litt ekstra for å komme opp før sola forsvant.

Sola forsvant så alt for fort. Det endte med at jeg gikk rett på en bratt side, for å få noen høydemeter før det ble gjennomslagsskare og lite gunstige forhold. Litt oppe i kneika ble skyggene faretruende lange og sola stakk så vidt over nærmeste fjell. På tide å snu.

Jeg fant frem kompass med hellingsmåler for å sjekke bratthet for neste tur. Der jeg stod midt mellom to renner med store våte klumper som hadde rutjet ned var det 30 grader. Selve siden var 36 grader i snitt. På begge sider var det litt brattere i tre små renner, med ca 40 grader i snitt. Topprenna fra selve trolltindane anslo jeg til et sted mellom 40 – 45 grader. Avstanden var for lang til skikkelige målinger.

Formen på rennen fra toppen, og siden under ser ut til å kunne gi skikkelig morsom skikjøring ved de rette forholdene. Ca 300 høydemeter i en konkav side der toppen er et sted mellom 40-45 grader, og så gradvis slakere lenger ned uten terrengfeller. Ingen fare om en skulle gli ut, og gode muligheter for å kjøre ut i sikkert område.

Det skal bli bratt moro om forholdene klaffer.

Så var det tid for å få av fellene og leke seg litt. Sola forsvant raskt, og før jeg var klar begynte det å komme en svak skarehinne på snøen. De første svingene gikk det greit. Så snart jeg kom i flatere terreng gikk det over til gjennomslagsskare.

To svinger, og skia huket i skaren. En kollbøtte, og så lå jeg på ryggen. Etter å ha konstantert at alt var helt og på plass ble jeg liggende og hauke av gledeslatter. Herlige tryninger!!

For å være sikker på at jeg ikke fikk spaden i bakhodet, hadde jeg stukket bladet ned i sekken. Skaftet stakk litt opp over sekken. Nede i skogen fant jeg ut at det faktisk stakk litt lenger opp en jeg var vant med... I godt driv bøyde jeg meg ned for å unngå en solid grein. Spaden huket tak, og beina fortsatt rett til værs, mens jeg stod på samme stedet.

Hengende i lufta med beina rett til værs, rakk jeg å registrere at dette nok ikke var så lurt, før tyngdekraften gjorde sitt. Hodet ned og beina opp. Et halvt sekund senere hadde jeg sjekket at hele kroppen fortsatt hang fast, og latteren skrallet oppe i lia.

Om noen andre var på tur, lurte de nok på hva slags merkelig skapning det var som ropte, hauket, jublet og generelt hadde problemer med å holde gleden innestengt. Ingenting er som ekte jubelrop i skogen!

Nå håper jeg bare været holder seg til helgen, slik at jeg kan utnytte oppklaringsturen. Tid for mer bratt moro!

Vinterferie

2009-02-28T20:52:00.002+01:00

Ferien kom med regn og sludd. Meldingene lovet heller ikke bedring. Tur skulle det uansett bli.

På Åndalsnes møtte jeg Daniel, og vi hivde to pulker og diverse ski inn i bilen. Etter en liten rådslagning endte vi på plan D: Bjorli.

Vi fant et godt leirsted med mye tørr ved. Dagen etter ble det en tur i bakken. Ok føre, høye priser, lite imponerende prepping og alt for flatt. Etter en kveld til ved bålet gikk turen derfor tilbake til Romsdal.

Regnet møtte oss litt nede i dalen. Til slutt endte vi i Molde for litt inneklatring. Så reiste Daniel på Hv kurs.

Mot slutten av uka bedret været seg, og det var tid for topptur i Fræna. Valget falt på Urfjellet. Kjempe føre!

Den nye boligen

Teltet holdt det det lovet. Uten å ha prøvd vind, fikk vi både kulde og 0 føre. Perfekte forhold for kodens. Første erfaringen ble da at det var mindre kondens en noe annet telt jeg har prøvd. To store ventiler/takluker får æren. Litt knot med oppsett var det imidlertid. Nå er teltet forøvrig til repp siden det hadde en liten rift.

Pudder

2009-02-17T23:36:00.001+01:00

Endelig var det tid for helg etter de siste dagene med tett snø og kalde grader. Lørdag morgen var det ikke mulig å sove helt til klokka ringte. Det var skidag!

Like etter at trekket åpnet på tusten var jeg på vei opp bakken. Første turen gikk i dyp pudder mot øst. Sikten var dårlig, men med en meter løssnø var det bare å kjøre på.

Det tok ikke lang tid før bakken var full av folk. Snart vokste heiskøen og de få bratte hengene var fulle av spor. En god dag.

På kvelden var det en aldri så liten selskaplighet for å feire at Jan Olav ble et år eldre. Jeg tok det med ro, og tenkte på brattere bakker neste dag. Bilen ble imidlertid igjen, så neste dag var jeg plutselig uten ski...

Neste prosjekt er vinterferie i isfjord området med tur på kyrkjetaket sammen med Daniel.

Så er det ulike renner og linjer på Sandnestindane som står på listen.

Pinnebrød

2009-02-11T16:11:00.005+01:00

Pinnebrød stekt på bålet er enkelt og smaker alltid godt ute.
Hjemmelaget pinnebrød stekt på bålet smaker alltid godt og kan lages i uendelig mange varianter.

Du trenger:

500 g mel (bruk gjerne litt grovt mel)
2 ts bakepulver
3 ss sukker
1 ts salt
1 dl matolje
ca 2 dl lunket vann

Slik gjør du:

Bland det tørre.
Spe med vann og olje til deigen har plastelinakonsistens.
Form en klump deig til en pølse og tvinn denne rundt en pinne.
Stek brødet over glørne til det er gjennomstekt og slipper pinnen.
Brødet kan fylles med f.eks syltetøy.

Tips:

Det beste spiddet lager du av en grein av frisk tre. Spikk av barken på den øverste delen hvor maten skal sitte.
For at pinnebrødet skal bli gjennomstekt uten at brødet blir svidd, bør det grilles over glør og ikke direkte i flammer. Brødet bør heller ikke være for tykt.
Du kan også tvinne deigen rundt en pølse og lage en ”Corn Dog”. Det lønner seg da å grille pølsen litt først, og så snurre pinnebrødet tynt og jevnt utenpå pølsen.

Det er mest moro å grille pinnebrødet på bålet, men en kan også bake det til tynne kaker, som stekes på en flat og varm stein. Nyplukket blåbær, eller andre bær som er rørt til syltetøy er det perfekte pålegg.

Banan med sjokolade i folie

2009-02-11T16:06:00.002+01:00

Banan fylt med sjokolade er en skikkelig søt og god dessert på bålet.

Dette trenger du:

1 banan per person
Melkesjokolade
Folie
Eventuelt rosiner

Slik gjør du:

Løsne bananskallet forsiktig med to snitt på overflaten. La det henge igjen i en ende.
Løft opp den løse biten, og del bananen forsiktig langs midten uten å skjære helt gjennom.
Fyll bananen med sjokolade, og dekk til med skallet.
Legg bananen med sjokoladen i folie.
Stek bananpakken på glørne.

Spises enklest med skje.

Norge på langs

2009-01-22T22:45:00.002+01:00

Tåka lå tett over Amlabukta da 11 kanoer la fra land og padlet sakte ut mot Sognefjorden. Inne i tåkehavet holdt vi tett samlet og kompasset ble flittig benyttet. Noen få timer senere måtte tåka å gi tapt for solen, og vi skimtet land. Anført av P.K. og Jonas, ikledd vikinghjelmer for anledningen, gjorde vi strandhugg på Holm.

Snart knitret det i tørr furuved og Erik satte en godt brukt kaffekjele over varmen. Mens duften av nykokt bålkaffe spredde seg i luften ble Norge på langs. Erik gikk turen for noen år siden, og snart var vi i ivrig diskusjon. Dette skulle senere vise seg å få alvorlige konsekvenser...

Så jeg bestemte meg for å gjøre det. Jeg ville gå Norge på langs etter eksamen. Mer overilt gjorde jeg mine intensjoner kjent. Først til Erik og Daniel, ved et leirbål på Sognefjellet. Etter flere diskusjoner var jeg om mulig enda mer ivrig på turen, og snart gjorde jeg det allment kjent for de rundt meg. Til sist fortalte jeg det til venner og familie hjemme.

Det er ikke lett å skape gode, rasjonelle grunner for en slik tur. Så jeg skapte noen mer eller mindre gode unnskyldninger. Vil en jobbe med friluftsliv, holder det ikke bare med formell teoretisk utdanning. En må også ha egenerfaring. Turen ville være en ”fagprøve” på generelt friluftsliv etter B2.

Som student er det ikke lett å ta seg fri de 3-4 månedene en trenger på en slik tur. Sommerferien er imidlertid lang, minst to måneder. Jeg valgte derfor å dele turen i flere etapper. Ved å dele landet i tre kunne jeg bruke god tid på turen, stoppe ved de vannene jeg ville, og ikke tenke på å måtte rekke noe bestemt sted innen ferien var over eller snøen kom.

Mitt Norge på langs prosjekt startet på Nordkapp i slutten av mai 2008. I løpet av de neste to månedene vandret jeg så sakte og rolig mot sør.

Jeg hadde ikke satt noe bestemt mål for året. Ruten var lagt opp romslig, og det viktigste var å være på tur over lengre tid. Fiskestangen ble benyttet så snart det var åpent vann å kaste kroken ut i. Bålene brant både til lunsj og kvelds, og noen ganger også en time eller to før dagens vandring startet.

Mot slutten av Juli var det tid for å tenke på et nytt skoleår. Da var jeg kommet til Junkerdalen, og var ca 1/3 på vei til Lindesnes. Underveis hadde jeg også tatt meg tid til en liten ferietur ut til Tromsø og Kvaløya for å hilse på Mikael, en studievenn fra Danmark.

Bilder fra etappen i 2008
Hvorfor, hvorfor i all verden?
NPL: Rute
Alle blogg innlegg om Norge på langs