tag:blogger.com,1999:blog-142773242024-03-05T09:03:53.698+01:00VandringsmannenFriluftsliv og sliktJan Erik Hansenhttp://www.blogger.com/profile/13206729419951322578noreply@blogger.comBlogger17125tag:blogger.com,1999:blog-14277324.post-80235293065916703502010-06-10T09:01:00.003+02:002014-04-09T22:22:40.090+02:00Tursiden.netInnholdet på Vandringsmannen.blogspot.com er arkivert. For nytt innhold kan du besøke min nye nettside - <a href="http://www.tursiden.net/">Tursiden</a>.<br />
<br />
På gjensyn<br />
Jan Erik HansenJan Erik Hansenhttp://www.blogger.com/profile/13206729419951322578noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-14277324.post-4904573361067003362010-03-17T17:19:00.002+01:002011-10-11T22:07:13.201+02:00Skredøvelse i Hafsdalen<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://4.bp.blogspot.com/_CyuaFuBYaOs/S6EBwMl8_eI/AAAAAAAABqc/oRWy1mUB5Wc/s1600-h/skredovelse-1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="267" src="http://4.bp.blogspot.com/_CyuaFuBYaOs/S6EBwMl8_eI/AAAAAAAABqc/oRWy1mUB5Wc/s400/skredovelse-1.jpg" vt="true" width="400" /></a></div><br />
Øvelsen ble gjennomført som et samarbeid mellom en videregående skoleklasse, røde kors, politi, lavinehund og luftambulansen. Dagen i forveien har klassen hatt teori undervisning rundt skred og redningsarbeid.<br />
<br />
<b>Scenario</b><br />
En skoleklasse er på tur i fjellet. Underveis deler klassen seg i flere mindre grupper. Den første gruppen på 6 personer utløser et skred, og alle blir ført med av snømassene. Skredet blir oppdaget av den neste gruppen som består av 5 personer. Etterhvert er hele klassen fremme ved skredområdet. <br />
<br />
Etter litt forvirring om hvor de skal møte, blir klassen omsider samlet litt ovenfor området der øvelsen skal gjennomføres. Klassen blir informert om scenario for øvelsen, og fem personer melder seg frivillig til å være i gruppen som kommer først frem etter at skredet har blitt utløst. Tanken er at disse fem skal starte kameratredning frem til organisert redningsarbeid blir iverksatt.<br />
<br />
<b>Fase 1: kameratredning</b><br />
<br />
Gruppen på fem personer kommer frem til skredområdet. Der ligger det en person på overflaten, som skriker og er tydelig skadet. Klassen samler seg rundt denne personen, og det tar litt tid før de ser etter flere personer i skredet. <br />
<br />
Gruppen er tydelig usikre på hva de skal gjøre. Etterhvert sier en av elevene at de andre skal finne frem søkestengene, og foreta et grovsøk. Det blir en del fomling med å finne frem, og montere søkestengene. Så starter de med å stikke stenger planløst ned i snøen, før en person foretar et overflatesøk, og avdekker at det er fire personer til som er delvis begravd i snøen. <br />
<br />
Det har gått over 15 minutter før alle de som er delvis begravd er lokalisert. Resten av klassen har også kommet frem til stedet, og fomler med å finne frem søkestengene. <br />
<br />
<b>Fase 2: Oppstart redningsarbeid</b><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://3.bp.blogspot.com/_CyuaFuBYaOs/S6EBxXiuq8I/AAAAAAAABqk/dQsFQt7UzxU/s1600-h/skredovelse-2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="267" src="http://3.bp.blogspot.com/_CyuaFuBYaOs/S6EBxXiuq8I/AAAAAAAABqk/dQsFQt7UzxU/s400/skredovelse-2.jpg" vt="true" width="400" /></a></div><br />
Etterhvert ankommer politi og røde kors på scooter. Av de fem personene som ankommer fordeles en person fra røde kors seg i skredområdet sammen med en fra politiet. Videre plasserer en fra politiet og en fra røde kors seg utenfor skredområdet i nedkant. Den siste fra røde kors finner frem en sender/mottaker og begynner å gå får seg selv i skredområdet. <br />
<br />
Etterhvert får personen fra røde kors samlet de nærmeste av elevene, og danner en linje for å starte organisert søk. Dette tar en del tid. De resterende elevene er spredt litt rundt i skredområdet. <br />
<br />
<b>Fase 3: Organisert redningsarbeid</b><br />
<br />
Det tar litt tid før det organiserte redningsarbeidet kommer i gang. I skredområdet blir det dannet en søkelinje som ledes av personell fra røde kors og politi. Søkelinjen består av en lang linje, og en litt kortere linje noen meter ovenfor, men som søker i samme område.<br />
<br />
Personen med S/M utstyr går gjennom skredområdet, og viser at han har utslag på mottakeren i et område. Deretter fortsetter han søke, uten å markere stedet med en søkestang eller lignende. Det blir heller ikke sendt noen ledige personer til området. <br />
<br />
Utenfor skredområdet blir det markert en telleport med to staur. <br />
<br />
Personer som har vært delvis begravd som markører blir sendt ut av skredområdet. Disse får beskjed om å møte på samlingsplass, noe som fører til lettere forvirring. Det ender med at de går til stedet der lærerne står og observerer. <br />
<br />
Når luftambulansen ankommer med lavinehund, får de melding om å lande litt ovenfor skredområdet. Dette fører til at hundefører må iverksette søk fra toppen. Videre får ikke hundefører kommunisert med skredleder på grunn av støy fra luftambulansen. Konsekvensen er at hunden søker en stund utenfor det som er markert som skredområde (oppgravd snø tidligere på dagen).<br />
<br />
<div class="separator" style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none; clear: both; text-align: center;"><a href="http://4.bp.blogspot.com/_CyuaFuBYaOs/S6AGgtUXxVI/AAAAAAAABqQ/gEkDIuhwb_M/s1600-h/luft-m-skredsoker.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="267" src="http://4.bp.blogspot.com/_CyuaFuBYaOs/S6AGgtUXxVI/AAAAAAAABqQ/gEkDIuhwb_M/s400/luft-m-skredsoker.jpg" vt="true" width="400" /></a></div><br />
Luftambulansen iverksetter søk med S/M utstyr fra luften. Når dette skjer må helikoptret fly lavt over området. Dette fører til at løse ski og snowboard bli blåst ut, og skaper farlige situasjoner når de glir nedover siden. Det blir også mye støy, som gjøre det meget vanskelig å kommunisere på radio. <br />
<br />
Etter nærmere to timer blir den eneste personen som er under snøen gravd frem. Denne personen ligger helt i toppen av skredområdet, og blir ikke funnet i normalt søk. I stedet blir linjen flyttet raskt opp til stedet, for å grave ut personen. Personen var nedgravd begynte å bli nedkjølt, til tross for ingen skader, godt med plass og at hun var pakket inn i varmeduk.<br />
<br />
<div class="separator" style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none; clear: both; text-align: center;"><a href="http://3.bp.blogspot.com/_CyuaFuBYaOs/S6EByWZWTdI/AAAAAAAABqs/8RMuToSdtws/s1600-h/skredovelse-3.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="267" src="http://3.bp.blogspot.com/_CyuaFuBYaOs/S6EByWZWTdI/AAAAAAAABqs/8RMuToSdtws/s400/skredovelse-3.jpg" vt="true" width="400" /></a></div><br />
<b>Fase 4: Avslutning av redningsarbeid</b><br />
Etter at alle skredtatte er funnet blir søket avsluttet. De som er inne i skredområdet blir bedt om å gå ut gjennom telleporten. Denne beskjeden når imidlertid ikke frem til de fleste fra skoleklassen. Det blir dermed umulig å holde kontroll over om alle kommer seg ut av området. <br />
<br />
<b>Refleksjoner</b><br />
<br />
En skredøvelse kan aldri bli helt <b>realistisk</b>. Av de seks som hadde blitt tatt av skredet, lå 5 i overflaten, og en var helt begravd. Den begravde personen lå helt i toppen av det markerte skredområdet. Det ville vært mer realistisk om den begravde personen lå i nederste tredjedel av skredet. <br />
<br />
Skredøvelsen bar preg av å være <b>uorganisert</b>, spesielt i starten. Dette førte til mye kaos, og at en mistet verdifull tid i den viktige førstefasen. For en skoleklasse på tur i fjellet er det naturlig at lærerne er med. Her burde lærerne tatt ansvar og organisert redningsarbeidet inntil de fikk støtte fra politi og røde kors. <br />
<br />
En annen grunn til at lærerne burde deltatt selv, og tatt styring er elevenes <b>læringsutbytte</b>. Med tydelig lederskap kunne det blitt satt i gang et effektivt grovsøk. Videre hadde en unngått at enkelte elever ble passive, og ikke visste hva som foregikk.<br />
<br />
Da <b>redningsledelsen</b> fra røde kors og politiet ankom, gikk disse umiddelbart inn i skredområdet. Det ble ikke foretatt noen vurdering av faren for nye skred, eller sikkerheten generelt. Vurdering av sikkerheten under redningsarbeidet bør være en prioritert oppgave. <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=594184">Nestenuhellet ved Sunndalen tirsdag 16. mars, der redningsgruppen nesten ble tatt av et nytt skred,</a> viser hvilke konsekvenser det kan få om en glemmer egen sikkerhet.<br />
<br />
Videre mener jeg røde kors og politi burde tatt <b>tydeligere ledelse</b> når de ankom skredområdet. Det var da personer spredt planløst over hele området, og det manglet tydelig organisering. En tydeligere ledelse og kontroll ville sannsynligvis gitt bedre oversikt, og gjort det mulig å iverksette et mer effektivt søkearbeid.<br />
<br />
Ledelsen burde også vært klarere på å få oversikt over personer inne i skredområdet og opprettet en mer markert telleport og samlingsplass. <br />
Det er litt uklart hvordan personen med <b>S/M utstyr</b> oppererte i skredområdet. Han foretok søk, og viste ved oppførsel at han hadde markering. Dette ble imidlertid ikke markert med en søkestang eller lignende. Det ble heller ikke gitt beskjed til ledelsen om mulig funn, slik at dette kunne blitt undersøkt. <br />
<br />
I en situasjon der en har en S/M til å søke gjennom skredområdet, bør denne <b>markere</b> mulige funn med en søkestang. Deretter kan ledig personale foreta en lokalisering og utgraving, mens personen med S/M søker videre i skredområdet. <br />
<br />
<b>Hundefører og lavinehund</b> ble satt inn i toppen av skredområdet. Dette førte til kommunikasjonsproblemer opp mot redningsledelsen. Det ville vært en fordel om hundefører startet søke fra bunn. Dette ville lettet kommunikasjonen med ledelsen. Videre ville det gitt bedre oversikt over skredområdet hunden skulle søke til. Det er også størst mulighet for at de som er begravd av et skred befinner seg i nedre tredjedel av skredområdet. <br />
<br />
Jeg stiller meg kritisk til at <b>luftambulansens søk</b> med S/M av flere grunner. For det første skapte dette vanskelige kommunikasjonsforhold. Videre ble det mye kaos på grunn av utstyr og ski som ble kastet rundt av rotorvinden. Og ikke minst kan den kraftige rotorvinden være med på utløse nye skred i området. <br />
<br />
I dette tilfellet ble luftambulansens søk utført for at de skulle få trening i bruk av S/M utstyr. Det ble ikke markert mens søket pågikk, på grunn av at de to S/M enhetene som var i skredområdet i starten var tatt ut. Etter at redningsarbeidet var fullført ble en enhet gravd ned på nytt, og denne gangen markerte luftambulansen med en nøyaktighet innenfor 2 meter. <br />
<br />
<b>konklusjoner</b><br />
<br />
Manglende organisering og ledelse under øvelsen fører til passive personer og lang tidsbruk. Tydelig ledelse er en forutsetning for effektivt redningsarbeid. <br />
<br />
Innen friluftslivsveiledning snakkes det ofte om <b>situasjonelt lederskap</b>. Dette betyr at en ikke snakker om en type leder, men at lederen må tilpasse sin lederstil til ulike situasjoner. <br />
<br />
For en skoleklasse på tur kan det være snakk om løst lederskap og rom for å prøve og feile i trygge omgivelser. Når det oppstår situasjoner der det kreves mer styring, er det viktig at en ikke er redd for å ta ledelsen. Det er derfor viktig at en er fleksibel som leder, og har erfaring med ulike former for lederskap. <br />
<br />
Videre viste øvelsen med tydelighet hvor viktig det er<b> å trene på redningsarbeid</b>. En skredulykke er en situasjon der det ikke er tid til å prøve og feile. De første 15 minuttene kan være avgjørende for om en begravd person overlever eller ikke. Med trening har en automatikk i hva som skal gjøres når en først står oppe i situasjonen.Jan Erik Hansenhttp://www.blogger.com/profile/13206729419951322578noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-14277324.post-80728680861198348122010-02-26T23:16:00.000+01:002011-10-11T22:07:13.203+02:00Vinterferie<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://3.bp.blogspot.com/_CyuaFuBYaOs/S4hH0ZYrVKI/AAAAAAAABoQ/kK6adGhV2RU/s1600-h/vinterferie.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="267" kt="true" src="http://3.bp.blogspot.com/_CyuaFuBYaOs/S4hH0ZYrVKI/AAAAAAAABoQ/kK6adGhV2RU/s400/vinterferie.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"></div><br />
Det blir lite ferie for skipatruljen i vinterferien. Det startet med innrykk av dansker i uke 7. Så kom østlendingene i uke 8. Og nå stålsetter vi oss for innrykk av bergensere i løpet av helgen og neste uke.<br />
<br />
Stor sett har det vært rolige forhold de siste ukene, tatt i betraktning alle feriegjestene. Noe har det imidlertid vært å henge fingrene i, og i enkelte perioder har det vært rimelig hektisk. På det travleste har vi knapt rukket å bære en skadet inn på skadestuen, før en av oss har hektet tak i pulken for å rykke ut på neste skade. Intense timer, som kanskje blir fulgt av en hel dag uten at noe skjer.<br />
<br />
Jeg trives godt i jobben som skipatrulje. Arbeidsoppgavene er varierte, og en lærer noe nytt hele tiden. I løpet av en dag kan vi være ute 7-8 timer på ski, mens vi utfører ulike oppgaver. Ved alvorlige skader ser vi hvordan hele helseapparatet fungerer sammen. Alt fra skipatruljens første asistanse, via AMK, ambulanse, luftambulansen, og til vi får tilbakemelding på skadeomfang og videre behandling fra lege.<br />
<br />
Behandling av skader er en viktig del av jobben. Men selvsagt, og heldigvis for gjestene, er det ikke dette vi bruker mest tid på. For det meste er vi ute i løypene og svarer på spørsmål, sjekker at sikringer og merking er tilstede og ser til at alle har en fin dag.<br />
<br />
Ofte opplever vi også at ikke alle har like stor respekt for alpine skivettregler, eller merking i bakken. Spesielt irriterende kan det være når sperringer er revet ned. Disse er gjerne satt opp slik at ikke folk uforvarende skal kjøre inn i heistraseen, eller utfor høye kanter. Noen mener imidlertid det er moro å hoppe utfor kanter, og krype under nett. Da ender det gjerne med at merkingen blir revet ned, og nybegynnere kan være uheldige å skade seg unødvendig. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://1.bp.blogspot.com/_CyuaFuBYaOs/S4hH1rDE0kI/AAAAAAAABoY/MWjmCmEorqA/s1600-h/spering.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="267" kt="true" src="http://1.bp.blogspot.com/_CyuaFuBYaOs/S4hH1rDE0kI/AAAAAAAABoY/MWjmCmEorqA/s400/spering.jpg" width="400" /></a></div><br />
Bildet viser nett som skal hindre folk i å kjøre fra nedstigningen av skålheisen og ned i avstigningen til Arne 1 trekket. Sukk, frem med drillen, og så setter vi opp nettet igjen. Enda en gang. 3 gang denne dagen...Jan Erik Hansenhttp://www.blogger.com/profile/13206729419951322578noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-14277324.post-44068385473026050822010-02-06T21:16:00.001+01:002011-10-11T22:07:13.206+02:00Hva gjør en skipatrulje?<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://1.bp.blogspot.com/_CyuaFuBYaOs/S23NMAFlzaI/AAAAAAAABnc/YaMsupErFHY/s1600-h/skipatrulje.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; cssfloat: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" kt="true" src="http://1.bp.blogspot.com/_CyuaFuBYaOs/S23NMAFlzaI/AAAAAAAABnc/YaMsupErFHY/s320/skipatrulje.jpg" /></a></div>”Hva jobber du med?” <br />
”Jeg står på ski jeg...” <br />
”Ja,men...,man kan vel ikke leve av å stå på ski?”<br />
<br />
Når vi sitter i heisen skjer det ofte at vi blir spurt om hva skipatruljen egentlig gjør. Det skjer også at andre spør om hva vi egentlig får betalt for, bortsett fra å stå mye på ski. <br />
<br />
Det må innrømmes at jeg liker å nevne at vi får betalt for å stå på ski, om noen spør om hva jeg jobber med. Likevel, en skipatrulje gjør litt mer enn bare å stå på ski. Kjernen i skipatruljens hverdag er å bidra til at våre gjester har en så fin og trygg dag i bakken som mulig. <br />
<a name='more'></a><br />
Blant ansvarsoppgavene er:<br />
<br />
<ul><li>Hjelpe, veilede og svare på spørsmål gjestene måtte ha</li>
<li>Sikkerhet i anlegget</li>
<li>Merke og sikre løyper ved hjelp av nett, polstringer, skilt, og lignende</li>
<li>Vurdere snø- og værforhold</li>
<li>Ta hånd om skader</li>
</ul><br />
Kort sagt så behandler vi skader, er ansvarlige for sikkerheten i bakken, og bistår gjestene slik at de får et best mulig opphold i skianlegget.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://4.bp.blogspot.com/_CyuaFuBYaOs/S23NN0ztjbI/AAAAAAAABnk/mHcU1WvFB9A/s1600-h/ski.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" kt="true" src="http://4.bp.blogspot.com/_CyuaFuBYaOs/S23NN0ztjbI/AAAAAAAABnk/mHcU1WvFB9A/s400/ski.jpg" width="332" /></a></div><br />
Og så står vi mye på ski da. Ca 130-150 timer i måneden (man må jo ha matpause og en kaffekopp en gang i blant...).Jan Erik Hansenhttp://www.blogger.com/profile/13206729419951322578noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-14277324.post-32537386377280094922010-01-31T16:26:00.007+01:002011-10-11T22:07:13.207+02:00Snøskred i alpinanlegg (noen tips)<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://1.bp.blogspot.com/_CyuaFuBYaOs/SzvP0_isyJI/AAAAAAAABkc/Hui_n4y6Reg/s1600-h/skilt.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" ps="true" src="http://1.bp.blogspot.com/_CyuaFuBYaOs/SzvP0_isyJI/AAAAAAAABkc/Hui_n4y6Reg/s400/skilt.jpg" /></a></div><br />
Jeg innrømmer å være en ”skrednerd”. Snøskred er fasinerende. Samtidig er de enorme kreftene som kan utløses av noe så lett som snø skremmende. Skrekk scenariet er å bli begravd under flere tonn med snø, som raskt blir hard som betong.<br />
<a name='more'></a><br />
Det er umulig å kunne si med 100 % sikkerhet når skredet kommer. Kreftene som påvirker snødekket, og hvor mye ekstra belastning som skal til før det løsner er et ekstremt komplekst samspill. Imidlertid finnes det noen faresignaler en bør være oppmerksom på, og en rekke faktorer som påvirker skredfaren.<br />
<br />
Ofte leser en om skred utløst i, eller i umiddelbar nærhet til alpinanlegg. <a href="http://utemagasinet.no/Ski/Sikkerhet/Rapport-om-Rauland-skredet">2. juledag omkom en skikjører 300 meter fra skiheisen i Raulandsfjell Alpinsenter</a>. Her på Geilo har offpistkjøring ved flere anledninger utløst mindre skred. <a href="http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/to-personer-tatt-av-snoeskred-i-bjorli-3123388.html">Senest i dag ble to personer tatt av</a> <a href="http://www.vg.no/nyheter/vaer/artikkel.php?artid=591454">skred ved Bjorli skisenter.</a> <a href="http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/flere-snoeskred-ved-norske-skianlegg-3123508.html">Ved Harpefossen skisenter ble det i dag bestemt å</a> <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=591465">stenge skisentret pg. skredfare</a>.<br />
<br />
Typisk for slike ulykker er ofte at varsling om skredfare blir ignorert, eller at de som utløser skredene ikke har kunnskap om hvordan en oppfører seg i skredfarlig terreng. Ved ulykken i Rauland, ble alt gjort feil. Det var første finværsdag etter stort snøfall med sterk vind. Skikjøreren kjørte alene, hadde ikke med utstyr for kameratredning i skred. Det var også varslet om stor skredfare (faregrad 3), og tydelige faresignaler som drønn i snøen var tilstede. <br />
<br />
<b>Tydelige faresignaler.</b> <br />
Er noen av de følgende tegn og signaler tilstede bør du ikke begi deg ut i terreng over 30 grader:<br />
<ol><li><strong>Naturlig utløste skred</strong>. Ser du at det har gått skred i området, tyder dette på at snødekket er meget ustabilt, og at det skal liten belastning til for å løse ut et skred. </li>
<li><strong>Drønn i snøen.</strong> Drønn i snøen kommer av at snødekket ”setter seg”. Det tyder på svake lag nedover i snødekket, som kollapser, for eksempel som følge av vekten av skikjører. I bratte hellinger, kan dette være nok til å løse ut et skred.</li>
<li><strong>Sprekker i snøen.</strong> Ser du sprekker i snøen, eller observerer at snødekket sprekker rundt skituppen, er det fare på ferde. Dette tyder på store spenninger i snødekket, og belastningen av en skikjører kan være nok til å utløse spenningene, med et skred som resultat. </li>
</ol><br />
I de tilfeller hvor du observerer noen av de tydelige faresignalene, anbefales det å finne frem spaden. I et sikkert område kan du grave en snøprofil, og studere de ulike lagene. Dette er god læring. Ved å se på lagene, og tenke over hvordan været har vært den siste tiden, kan du lettere kjenne igjen faresignaler ved en senere anledning.<br />
<br />
<strong>Noen tips til vurdering av skredfaren.</strong> <br />
Her er noen få faktorer en bør tenke på når en vurderer skredfaren. Dette er ikke en fullstendig liste, men kan være et greit utgangspunkt:<br />
<br />
<ol><li><strong>Bratthet</strong>. De fleste skred løsner i hellinger over 30 grader. Statistisk sett er det størst fare rund 38 grader. </li>
<li><strong>Himmelretning</strong>. Den dominerende vindretningen i området vil føre til at det samler seg mye snø i le sider. Dette kan igjen gi store spenninger, og vil naturlig nok være de sidene der skredfaren er størst. </li>
<li><strong>Siste snøfall.</strong> Jo lengre tid det er siden sist snøfall, jo mer stabilt er snødekket. Store snøfall vil gi større skredfare, og gjerne ta lengre tid å stabilsere.</li>
<li><strong>Vind</strong>. Etter dager med vind, vil det bli transportert mye snø. Dette øker skredfaren. Selv om snødekket virker hardt og solid, kan det være store spenninger, som kan løses ut ved ekstra belastning.</li>
<li><strong>Temperatur</strong>. Snødekket stabiliserer seg raskest ved temperaturer mellom -8 og 0 grader. Ved lave temperaturer, kan det ta meget lang tid før snødekket stabiliserer seg!</li>
<li><strong>Temperaturøkning</strong>. Om temperaturen øker, fører dette til at snødekket blir mer ustabilt.</li>
<li><strong>Snølag</strong>. Kjennskap til ulike typer snø, og hvordan lagene binder seg er et omfattende emne. Uten å gå i detalj, kan det navnes at overflate rim, og isskare under et snølag fører til ekstremt stor skredfare. Overflate rim er et svakt lag, som danner seg i kalde perioder. Det anbefales å lese om dette, om en har interesse for å kjøre bratt på ski!</li>
</ol><br />
<strong>Andre tips</strong><br />
<br />
<ul><li><strong>Kameratredning</strong> er den beste hjelpen, og en bør derfor være minst to personer når en kjører bratt.</li>
<li>Ha med <strong>sikkerhetsutstyr</strong>. S/M utstyr, søkestang og spade bør alltid være med! Avalung og andre hjelpemidler bør vurderes om en driver mye med offpistkjøring.</li>
<li>Kjør <strong>en og en</strong> i bratte heng.</li>
<li><strong>Stopp aldri i potensielt skredområde</strong>, eller i utløpsområde. Kor ut til siden, og vent på nestemann.</li>
<li><strong>Løser en ut skred</strong>, bør en prøve å kjøre ut til siden. I forkant av nedfarten, bør en derfor ha tenkt gjennom hvor en kan kjøre ut, og i sikkerhet. Skredet får raskt opp stor fart, og en klarer IKKE å kjøre fra et skred. </li>
</ul><br />
Boken <a href="http://clk.tradedoubler.com/click?p=1600&a=1721173&g=16861834&url=http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1920009">”skredfare” av Markus Landrø </a>anbefales på det sterkeste. Denne kan <a href="http://clk.tradedoubler.com/click?p=1600&a=1721173&g=16861834&url=http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1920009">bestilles fra Bokkilden</a>.Jan Erik Hansenhttp://www.blogger.com/profile/13206729419951322578noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-14277324.post-80083070502325447912010-01-27T23:15:00.002+01:002011-10-11T22:07:13.208+02:00Skrivepause/skrivekløe (Dagene går, snøskred, ting skjer)<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://4.bp.blogspot.com/_CyuaFuBYaOs/S2C48pFTSwI/AAAAAAAABmI/g4jy7umNQqs/s1600-h/1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" mt="true" src="http://4.bp.blogspot.com/_CyuaFuBYaOs/S2C48pFTSwI/AAAAAAAABmI/g4jy7umNQqs/s400/1.jpg" width="400" /></a></div><br />
De siste par ukene hard et blitt lite skriving. Jeg har tatt meg en liten pause fra bloggingen, og prioritert et par andre prosjekter i stedet. Det vil si å se etter jobb, og lage notater for et par artikler.<br />
<a name='more'></a><br />
De siste dagene i skipatruljen har vært relativt rolige. Det har blitt noen sm<a href="http://www.blogger.com/"></a><span id="goog_1264629872726"></span><span id="goog_1264629872727"></span>åskader å behandle, og noen <a href="http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/buskerud/1.6951241">mer alvorlige</a>. Været har holdt seg stabilt perfekt: temperaturer mellom -10 og -15, med enkelte dager med fjærlett puddersnø. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://4.bp.blogspot.com/_CyuaFuBYaOs/S2C4-tqPY_I/AAAAAAAABmQ/YjTwJb03XKM/s1600-h/2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="267" mt="true" src="http://4.bp.blogspot.com/_CyuaFuBYaOs/S2C4-tqPY_I/AAAAAAAABmQ/YjTwJb03XKM/s400/2.jpg" width="400" /></a></div><br />
I dag opplevde vi en rask temperaturøkning til rundt nullgrader, med litt fuktig snø i luften. Vinden tok seg også opp, og de mest utsatte stolheisene måtte ha seg en liten pause på morgenen. Etter noen timer sank temperaturen igjen noen grader, og solen kom frem. Vinden løyet til 10-15 m/s, så mye snø ble transportert langs bakken i løpet av dagen. <br />
<br />
Resultatet er at vind og snøtransport, kombinert med puddersnø og et tynt lag fuktig snø har øket skredfaren betraktelig. Avhengig av hvordan været utvikler seg, vil den nok holde seg høy de neste dagene! <br />
<br />
Tar en med i vurderingen at det var relativt utstabilt snødekke fra før, bør en være forsiktig med å bevege seg inn i terreng over 30 grader om en ikke er kjent, og har foretatt en grundig vurdering. I forrige uke ble det løst ut et skred utenfor anlegget. Skredet var ca 50 meter bredt, og bruddkanten gikk helt ned til et islag nede ved bakken. I bunn av skredet var snømassene over 2,5m (lengden på sondestangen). Heldigvis gikk det bra med de tre erfarne skikjørerne som var involvert. <br />
<br />
Av nyheter uten ski på beina, så har jeg startet prosessen med å finne jobb/oppdrag for barmarkssesongen. <br />
<br />
Jeg jobber også med 1-2 guider/historier som forhåpentligvis ender opp som frilansbidrag i de tiltenkte friluftsmagasinene. Det er de to første historiene i et prosjekt jeg jobber med, som går på lange turer (turer med varighet på over to uker). <br />
<br />
Det vil med andre ord bli en del skriving fremover. Muligens legger jeg ut noen notater fra artikklene jeg jobber med, jobbsøknader og forespørsler skal sendes og bloggen oppdateres. Jeg må vel også se til å fikse den irriterende buggen i grafikken (noe som vil si litt CSS koding). <br />
<br />
Skrivekløen, eller i det minste planene om hva som skal skrives fortsetter. Det er nå to måneder siden vi hadde skipatruljekurset, og det er tid for å repetere. Jeg er tross alt lærer (friluftsveileder), og påstår at repetisjon er et nyttig hjelpemiddel for å huske, og kunne noe... <br />
<br />
Kanskje kommer jeg også til å skrive noen ord om hvordan det er å jobbe med friluftsliv/jobbe ute. Det er mange seriøse aktører i bransjen, men dessverre også veldig mange useriøse. Jeg har truffet på begge kategorier. Noen tips til den som ønsker å jobbe utendørs, og litt om hva en bør være på vakt for, kunne kanskje vært interessant?<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://www.friluftsliv.no/node/783" imageanchor="1" style="clear: left; cssfloat: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" mt="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiOUen9r9Nx34UfnwiHkQ0e6kHL3JqW-8CioHfEIPAAZiyoGRI_1aw8VSauFkKKAjD-1Zt1MjPx4MaLvFf6-5MxaI0vyf30sir5Zj3IW9yWhIQuq8VjCLOFi5BWEutKCLebem5N/s320/friluftsliv_vinterspesial.jpg" /></a></div>Vær for øvrig på utkikk etter <a href="http://www.friluftsliv.no/">magasinet Friluftslivs</a> <a href="http://www.friluftsliv.no/node/783">vinterspesial</a> som kommer i bladhyllene en av de nærmeste dagene. En av mine artikler har funnet veien fra skjermen til sidene i bladet. Detaljer kommer når bladet er ute i hyllene.Jan Erik Hansenhttp://www.blogger.com/profile/13206729419951322578noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-14277324.post-75039819581511929862010-01-10T23:55:00.003+01:002011-10-11T22:07:13.210+02:00Kalde dager i bakkene<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://1.bp.blogspot.com/_CyuaFuBYaOs/S0pZnRn3s0I/AAAAAAAABlM/mi_Q4RuE2vc/s1600-h/dart2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" ps="true" src="http://1.bp.blogspot.com/_CyuaFuBYaOs/S0pZnRn3s0I/AAAAAAAABlM/mi_Q4RuE2vc/s400/dart2.jpg" /></a></div><br />
Det har vært en kjølig start på året for skipatruljen. Med temperaturer ned mot -34 om morgenen, <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=586392">har stolheisene stått noen dager</a>. Skitrekkene (T-krok og skålheis) har derimot gått som normalt, så litt arbeid har det vært. <br />
<a name='more'></a><br />
På slike dager gjelder det å dekke til all bar hud. Dette gjelder spesielt i ansiktet. Mens en står på ski, puster en ut fuktighet, som lett kan lede til en lokal forfrysning om en ikke dekker ansiktet. <br />
<br />
En lokal frostskade vil si at huden fryser, noe som fører til skader i vevet. Faren for frostskader er tilstede om temperaturen er under 0 grader, og øker jo kaldere det blir. <br />
<br />
Selv har jeg valgt å benytte en ansiktsmaske på de kaldeste morgenene. Jeg foretrekker de minste ansiktsmaskene, som har fleece innvendig, netting foran munn, og enkelt kan trekkes ned og benyttes som hals. En ting man imidlertid må passe på ved bruk av ansiktsmaske er kondens på innsiden. Tar en den av da, er huden fuktig, og en forfrysning kan raskt oppstå. Det samme gjelder selvsagt også ved bruk av bandana, buff eller lignende som en har foran ansiktet. Noen mener <a href="http://www.tv2.no/gmn/-kuldekremer-kan-virke-mot-sin-hensikt-3097745.html">kuldekrem</a> er et alternativ, det har jeg imidlertid ikke testet.<br />
<br />
En av oppgavene til skipatruljen på slike dager er å veilede gjester, som tydeligvis ikke er tilstrekkelig beskyttet mot kulden. Siden det ikke har vært mange gjester i bakkene, har vi ikke hatt mange tilfeller. Noen ganger har vi imidlertid måtte gripe inn, og si noen diskré ord til enkelte foreldre. <br />
<br />
De fleste skikjørere har vært fra noen utenlandske grupper, som ikke lar seg stoppe av litt kjølige forhold. For eksempel har vi hatt besøk av en stor gruppe engelskmenn. Erfaringen, og kunnskapen om fysisk aktivitet i temperaturer under -20 er varierende. Men med noen gode tips, og oppfordring om å ta hyppige pauser når de blir kalde, ser det ut til å gå bra. <br />
<br />
Oppsummeringen er at det er ikke noe problem å nyte vinterdagene ute. Dekker en til bar hud, og tar hyppige pauser i varmestua, så opplever en vinteren på sitt aller vakreste. Når kulda setter inn, er lufta skarp og klar, og fargene ubeskrivelige. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://3.bp.blogspot.com/_CyuaFuBYaOs/S0pZxorgbYI/AAAAAAAABlU/pQEAiu_3_mA/s1600-h/prepp.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" ps="true" src="http://3.bp.blogspot.com/_CyuaFuBYaOs/S0pZxorgbYI/AAAAAAAABlU/pQEAiu_3_mA/s400/prepp.jpg" /></a></div><br />
De siste dagene har også temperaturen <a href="http://www.vg.no/nyheter/vaer/artikkel.php?artid=578937">steget noen grader</a> (<a href="http://www.vg.no/nyheter/vaer/artikkel.php?artid=578980">om ikke like mye som i indre troms</a>), så nå er stolheisene i drift igjen.Jan Erik Hansenhttp://www.blogger.com/profile/13206729419951322578noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-14277324.post-83353764997207874332009-12-30T23:14:00.001+01:002011-10-11T22:07:13.212+02:00Romjul i bakkene<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh4MrkxeyEy5aRVjBlQCYe1K_6M4_0Ln7Jw4qViZN8vy-4sMEzXm_priOc_3wzLPuOyVJuO3OejshuJdqfwqGalKl73M1KIoxMxNs9M31ha8G8zGYzRZPLMTm5rRtg4EBrha8UC/s1600-h/soloppgang.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" ps="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh4MrkxeyEy5aRVjBlQCYe1K_6M4_0Ln7Jw4qViZN8vy-4sMEzXm_priOc_3wzLPuOyVJuO3OejshuJdqfwqGalKl73M1KIoxMxNs9M31ha8G8zGYzRZPLMTm5rRtg4EBrha8UC/s400/soloppgang.jpg" /></a></div><br />
Med juleferien ble det litt mer folk og liv i bakkene. Det ble likevel en relativt rolig julefeiring for de fleste, uten for mange skader. <br />
<a name='more'></a><br />
Det startet perfekt med snø fra juleaften til morgenen andre juledag. Til sammen kom det nærmere 50 cm med snø. Med temperaturer rundt -10 under snøfallet var det perfekte pudderforhold og myke løyper. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://4.bp.blogspot.com/_CyuaFuBYaOs/SzvP3TJBoDI/AAAAAAAABkk/UTBbuFf7Bd8/s1600-h/vindtransport.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" ps="true" src="http://4.bp.blogspot.com/_CyuaFuBYaOs/SzvP3TJBoDI/AAAAAAAABkk/UTBbuFf7Bd8/s400/vindtransport.jpg" /></a></div><br />
Kulde under snøfall har imidlertid sine bakdeler. Det tar tid før snødekket stabiliserer seg. For å øke skredfaren ytterligere, var det overflate rim i forkant, og etter hvert kom det en del vind, så snøtransporten var betydelig. 4. juledag satte vi derfor opp ekstra varselsskilt om skredfare i de få utsatte hengene på Geilo. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://1.bp.blogspot.com/_CyuaFuBYaOs/SzvP0_isyJI/AAAAAAAABkc/Hui_n4y6Reg/s1600-h/skilt.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" ps="true" src="http://1.bp.blogspot.com/_CyuaFuBYaOs/SzvP0_isyJI/AAAAAAAABkc/Hui_n4y6Reg/s400/skilt.jpg" /></a></div><br />
Ikke alle er like flinke til å lese... Etter å ha passert tre skilt, for å komme seg til henget, greide en skiløper å løse ut et mindre skred. Det gikk heldigvis godt, og skikjøreren ble ikke tatt av skredet. Vi observerte også en rekke tilfeller av uvettig kjøring av personer som tydelig ikke visste hva de holdt på med. <br />
<br />
Skal en drive med bratt kjøring utenfor løyper, bør alle ha et minimum av kunnskap om å vurdere skredfare for å minimere risiko. Et skredkurs anbefales på det sterkeste!<br />
<br />
Med flere folk i bakkene, ble det også mer å gjøre for skipatruljen. Det ble noen skader å behandle. Vridninger i kneet er en gjenganger, og antatte håndleddsbrudd er ikke uvanlig. I tilegg har det vært knekte fingre, kutt fra stålkanter, kragebensbrudd, osv. <br />
<br />
Den mest alvorlige skaden kom etter at en nybegynner mistet kontrollen og traff en isklump med stor kraft. Den skadde var bevisstløs en periode, og hadde punktert lunge og andre skader. Med rask behandling med oksygen i bakken, og transport til videre behandling gikk det heldigvis godt, selv om det var kritisk en stund.Jan Erik Hansenhttp://www.blogger.com/profile/13206729419951322578noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-14277324.post-85805748966289705452009-12-27T21:00:00.001+01:002011-10-11T22:07:13.213+02:00Hverdagen i skipatruljen<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://3.bp.blogspot.com/_CyuaFuBYaOs/Sze8nMvV18I/AAAAAAAABkA/O-PFO4cyNFE/s1600-h/park.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" ps="true" src="http://3.bp.blogspot.com/_CyuaFuBYaOs/Sze8nMvV18I/AAAAAAAABkA/O-PFO4cyNFE/s400/park.jpg" /></a></div><br />
En av skipatruljens oppgaver er å sjekke løypene hver morgen før anlegget åpner. Da kjører vi gjennom nedfartene, banker snø og rim av skilt og annen merking og setter opp lavfartsseil nederst. I parkene er det frem med spray og merke hopp og rails. Så tester vi nødstopper på heisene og justerer nett der det er nødvendig. <br />
<br />
Etter at alt er sjekket, er det klart for en ny herlig dag i bakkene. Nypreparerte løyper ligger hver dag klare til å ta i mot skiglade gjester. <br />
<br />
Vi i skipatruljen er tilstede i bakkene hele dagen. Noen ganger jobber vi med å utbedre merking og sikring, andre ganger kjører vi rundt og ser at alt er som det skal være. Vi svarer på spørsmål, og forsøker å hjelpe gjestene så godt vi kan med det meste. <br />
<br />
Skulle noen våre så uheldig å skade seg, er vi raskt på stedet og yter profesjonell hjelp. Så langt i år har vi hatt alt fra forslåtte muskler, via sår og fingerbrudd til bekkenbrudd og hjerteattakk. Alle har fått god og riktig behandling.Jan Erik Hansenhttp://www.blogger.com/profile/13206729419951322578noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-14277324.post-48651946458584989892009-12-27T20:45:00.001+01:002011-10-11T22:07:13.214+02:00Godt grunnlag<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjSq_WHo2rYNjufP6BSeAGhTGgCx21M_JkmB7GaIkkPb9ZxqNmX4Xc0nihHx9PuaqFWk50wSTB2FuXa6fzRtBdyXnSMYeAeWuO5KmIx7srPQqoMn4YNgl5qtmVEakEbYlyZEvED/s1600-h/kunnstsno.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" ps="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjSq_WHo2rYNjufP6BSeAGhTGgCx21M_JkmB7GaIkkPb9ZxqNmX4Xc0nihHx9PuaqFWk50wSTB2FuXa6fzRtBdyXnSMYeAeWuO5KmIx7srPQqoMn4YNgl5qtmVEakEbYlyZEvED/s400/kunnstsno.jpg" /></a></div><br />
I førjulskulda gikk snøkanonene for fullt og produsertre en god såle i løypene. Med et godt grunnlag av kunnstsnø, tegner det til å bli en lang og god sesong, med perfekte løyper. <br />
<a name='more'></a><br />
En bivirkning av snøproduksjonen er at det kan være en kald opplevelse å sette opp merking og sperringer. Små ispartikler prikker på kinnene. Egentlig et ganske så vakkert syn i motsol.Jan Erik Hansenhttp://www.blogger.com/profile/13206729419951322578noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-14277324.post-72281062373264105222009-12-21T21:48:00.001+01:002011-10-11T22:07:13.215+02:00Frostskader<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZeqz7uthhLCCbZypqt6tn2389Z5pIvwWZ9umEsJEZN5Txr10FhqyZBcqcL34pFwgJcuhuUf7cbdCh37w-ZQ8Sjqn1ciMGoEcjTsd2fM_Px4p4TY4mOrJD-gYr1mCpauPCtE9A/s1600-h/veiviser.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" ps="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZeqz7uthhLCCbZypqt6tn2389Z5pIvwWZ9umEsJEZN5Txr10FhqyZBcqcL34pFwgJcuhuUf7cbdCh37w-ZQ8Sjqn1ciMGoEcjTsd2fM_Px4p4TY4mOrJD-gYr1mCpauPCtE9A/s400/veiviser.jpg" /></a></div><br />
På kalde dager er det lett å pådra seg lokale forfrysninger. Kombinasjonen av å være fysisk aktiv i et øyeblikk, for så å sitte rolig i en heis fører lett til at eksponert hud blir farlig kald. I dag hadde vi nok en dag med temperaturer under -20 på morgenen. <br />
<a name='more'></a><br />
På slike dager er det viktig å dekke til bar hud. Hjelm og briller dekker det meste av ansiktet. Kinnene og nesen blir gjerne stikkende frem, og er mest utsatt for forfrysninger. En enkel headover/buff er nyttig å ha. Et skjerf kan også gjøre nytten. <br />
<br />
Et tips for å unngå forfrysninger i ansiktet på de ekstra kalde dagene er tyggegummi. Mens en tygger, beveger en musklene, og unngår å stivne. <br />
<br />
En bør heller ikke glemme å sjekke jevnlig for hvite flekker. En hvit flekk på kinnet kan være starten på en forfysning. Ser du en hvit flekk, dekker du denne til med for eksempel hansken. Er ikke dette nok til å få tilbake normal farge, bør du ta av hansken, og varme opp med hud mot hud.<br />
<br />
En liten advarsel til slutt! Hud som har fått en frostskade, er meget utsatt for en ny forfrysning! Har du pådratt deg en frostskade i bakken, på fjellet, eller andre steder, bør du derfor fjerne risikoen for en ny forfrysning. Det vil i praksis si å ta turen innendørs.Jan Erik Hansenhttp://www.blogger.com/profile/13206729419951322578noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-14277324.post-33269945474355818392009-12-20T22:26:00.001+01:002011-10-11T22:07:13.216+02:00Og snart er kaffen klar<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://4.bp.blogspot.com/_CyuaFuBYaOs/Sy6WNAcbF-I/AAAAAAAABjQ/KwtRHkbtXGk/s1600-h/kaffehosgabor.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" ps="true" src="http://4.bp.blogspot.com/_CyuaFuBYaOs/Sy6WNAcbF-I/AAAAAAAABjQ/KwtRHkbtXGk/s400/kaffehosgabor.jpg" /></a></div><br />
Å justere polstringer og skuffe snø kan være slitsomt arbeid. En blir raskt både varm og svett. Da er det godt å ta en tur innom i bua til Gabor for en god kopp kaffe. <br />
<a name='more'></a><br />
Etter en kort pause er det ut igjen for å fortsette jobben. Først blir det imidlertid et par turer i løypene for å se hva som skjer. Det blir mange høydemeter i lårene i løpet av en uke:)Jan Erik Hansenhttp://www.blogger.com/profile/13206729419951322578noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-14277324.post-76085985164209795762009-12-18T22:22:00.001+01:002011-10-11T22:07:13.217+02:00Kjølige forhold<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://4.bp.blogspot.com/_CyuaFuBYaOs/Sy6Vly5wY4I/AAAAAAAABjI/8veyDSdbIJw/s1600-h/rim.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" ps="true" src="http://4.bp.blogspot.com/_CyuaFuBYaOs/Sy6Vly5wY4I/AAAAAAAABjI/8veyDSdbIJw/s400/rim.jpg" /></a><br />
</div><br />
Fredags morgen hadde kvikksølvet krøpet godt under -20. Termometeret utenfor skadestuen viste 24 kalde grader, så jeg tok på et ekstra lag ull. <br />
<br />
Når temperaturene blir så lave må en vurdere om stolheisenene kan starte. Skulle det bli driftsstans på en stolheis, har en små marginer om det er kaldt. Det tar tid å tømme heisen, og faren for forfrysninger eller nedkjøling er tilstede. Oppstarten måtte derfor utsettes på morgenen.<br />
<br />
I stedet kjørte vi opp med scooter, for å starte dagen. Vi startet med å sette opp noen sikkerhetsnett. Da jobben var gjort hadde kvikksølvet krøpet over -20, og alle heisene kunne åpnes. <br />
<br />
Nok en strålende dag i bakken.Jan Erik Hansenhttp://www.blogger.com/profile/13206729419951322578noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-14277324.post-52397217822750996732009-12-15T22:08:00.002+01:002011-10-11T22:07:13.218+02:00Soloppgang over Hallingskarvet<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://2.bp.blogspot.com/_CyuaFuBYaOs/Syf6UFFALdI/AAAAAAAABiw/Jt9z4lGvUI8/s1600-h/4.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="267" ps="true" src="http://2.bp.blogspot.com/_CyuaFuBYaOs/Syf6UFFALdI/AAAAAAAABiw/Jt9z4lGvUI8/s400/4.jpg" width="400" /></a><br />
</div><br />
Været og forholdene om dagen er perfekte. Skyfritt og mellom 5 og 10 kalde. Slike dager er det lett å ta en liten pust i bakken, og få med seg dagens første solstråler over Hallingskarvet. <br />
<br />
Slike dager savner jeg ikke en ”komfortabel” innejobb. Livet på ski, hele dagen ute i frisk luft, er det jeg elsker. Glemt er kommersielle nisser med falsk skjegg og julestress.Jan Erik Hansenhttp://www.blogger.com/profile/13206729419951322578noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-14277324.post-27132892580875623632009-12-14T23:35:00.001+01:002011-10-11T22:07:13.219+02:00Skicross i bakken, og litt ”drittsekk” arbeid<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://4.bp.blogspot.com/_CyuaFuBYaOs/Sya85uKJ0LI/AAAAAAAABic/CZyxbhOSIzY/s1600-h/skicross.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" rs="true" src="http://4.bp.blogspot.com/_CyuaFuBYaOs/Sya85uKJ0LI/AAAAAAAABic/CZyxbhOSIzY/s400/skicross.jpg" /></a><br />
</div><br />
Søndagens europa cupp i skicross ble avbrutt, og utsatt til mandagen. I stedet ble det trening i løypa på søndag. Dermed ble det en rolig dag på jobb på søndag. Rennet ble gjennomført på mandag, men da hadde jeg fri.<br />
<br />
Det meste av dagen samarbeidet jeg med Martin i Kikkut området. Vi startet på å utbedre polstringer, og sette opp litt merking. For det meste var vi tilstede i bakkene, og så til at gjestene hadde en fin dag på ski. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgsHQVZceT7PAGCY_DBkaNHE2k17WjARuKj4HrxgPYrdnxirUkh4yz2afGVnF_ndRAfWcK-dnDnq_bSXi7wi6Jnukvuxw7eOT2amo6_CWCn78Fx_D1_15pEImB9s9GKOw6BJsRP/s1600-h/2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" rs="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgsHQVZceT7PAGCY_DBkaNHE2k17WjARuKj4HrxgPYrdnxirUkh4yz2afGVnF_ndRAfWcK-dnDnq_bSXi7wi6Jnukvuxw7eOT2amo6_CWCn78Fx_D1_15pEImB9s9GKOw6BJsRP/s400/2.jpg" /></a><br />
</div><br />
Det ble også litt ”drittsekk” arbeid. Det er ikke alle som har like stor respekt for sperringer eller nett som er satt opp. Da en gruppe med snowboardere og jibbegnomer plukket ned sperrenettet, og ville kjøre inn i skicross løypa, måtte jeg sette opp nettet igjen, og be de kjøre en annen løype ned. De snudde, selvsagt etter å ha svart tilbake. <br />
<br />
Ikke det at jeg ikke forstår de. Det er tross alt litt mer moro i parken, enn å skli ned blå løyper. Den kjedeligste delen av jobben er å være drittsekk...Jan Erik Hansenhttp://www.blogger.com/profile/13206729419951322578noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-14277324.post-68463955628890609432009-12-12T22:54:00.000+01:002011-10-11T22:07:13.220+02:00Første og siste tur<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://4.bp.blogspot.com/_CyuaFuBYaOs/SyQQYOUFgwI/AAAAAAAABiA/JtgpiL28nSc/s1600-h/1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" ps="true" src="http://4.bp.blogspot.com/_CyuaFuBYaOs/SyQQYOUFgwI/AAAAAAAABiA/JtgpiL28nSc/s400/1.jpg" /></a><br />
</div><br />
Livet i skipatruljen har kommet i gang. Den første uken har gått med til å bli kjent med alle rutiner og komme inn i jobben. Vi har justert polstringer, satt opp sikringer, sperret og åpnet bakker, behandlet skader, og selvsagt stått mye på ski. <br />
<br />
Dagen starter normalt med å ta heisen opp, og se over bakkene før anlegget åpner. Og etter en lang og herlig dag i frisk luft, er det tid for å kjøre siste tur ned etter at det er stengt for dagen. <br />
<br />
På fredagen startet det litt mer rett på. Siden det var FIS renn i bakken, var Markus på vakt en time tidligere. Så da jeg fikk på meg radioen, og kom rundt hjørnet, var allerede dagens første skade tatt hånd om, og klar til å sendes videre med ambulansen. Ikke en alvorlig skade heldigvis. Senere på dagen hadde vi to skader samtidig, i ulike bakker, som måtte behandles og fraktes ned med pulk. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://3.bp.blogspot.com/_CyuaFuBYaOs/SyQQY0DF7HI/AAAAAAAABiI/NsTKwSKUFO4/s1600-h/3.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" ps="true" src="http://3.bp.blogspot.com/_CyuaFuBYaOs/SyQQY0DF7HI/AAAAAAAABiI/NsTKwSKUFO4/s400/3.jpg" /></a><br />
</div><br />
I morgen, er det klart for europa cupp i skicross, så det blir spennende å se hva som venter.<br />
<br />
Av mer trivielle ting, men like fullt kjedelige, har det vært litt kluss med kommunikasjonen. Dataen har hatt seg en liten virus infeksjon, som har resultert i heller dårlig brukervennlighet... Og for å gjøre det hele litt ”bedre” har kameraet kompaktkameraet (jeg har ikke mulighet til å ha med speilrefleksen på jobb), oppført seg heller merkelig. Det har kommet luftbobler under glasset fremst på objektivet (hvordan i alle???), og ca 1 av 3 bilder forsvinner et sted mellom utløserknappen og minnebrikken. Sukk!<br />
<br />
Jeg håper å få orden på sakene etter hvert, slik at jeg kan få knotet ned regelmessige oppdateringer fra skipatruljen.Jan Erik Hansenhttp://www.blogger.com/profile/13206729419951322578noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-14277324.post-518100939654948142009-12-02T23:37:00.000+01:002011-10-11T22:07:13.221+02:00Skipatrulje, Geilo, Trening med pulk, og slikt<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://1.bp.blogspot.com/_CyuaFuBYaOs/SxbsGk3WvTI/AAAAAAAABhs/2BxZBCTcT68/s1600-h/2007-Januar-22+-++bilde+9.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" er="true" src="http://1.bp.blogspot.com/_CyuaFuBYaOs/SxbsGk3WvTI/AAAAAAAABhs/2BxZBCTcT68/s400/2007-Januar-22+-++bilde+9.jpg" /></a><br />
</div>Det har gått slag i slag den siste tiden. Så var det endelig tid for å fylle opp bilen, og starte opp. Etter en tur til Maura, flyttet jeg til Geilo for sesongen på lørdagskveld. <br />
<br />
I vinter skal jeg jobbe i Geilo skipatrulje. Det startet med kurs på søndagen, og siden har det vært kurs 10 timer om dagen. Medisinsk del er ferdig, og i dag var det tid for å trene med pulk i bakken. <br />
<br />
Kurset varer frem til fredag, og så er det klart for en sesong med ski under beina. Det blir oppdateringer etter hvert som ting roer seg litt. <br />
<br />
Herlig å endelig få snø under skiene igjen!Jan Erik Hansenhttp://www.blogger.com/profile/13206729419951322578noreply@blogger.com